Gå til sidens hovedinnhold

Sløseriombudsmannen latterliggjør kunst i sin jakt på offentlig milliardsløsning

Organisasjoner med nær 10.000 medlemmer frykter mannen som kritiserer offentlig sløsing på det han oppfatter som uforståelig kunst.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Offentlig sløsing er et av våre største samfunnsproblemer, men samtidig noe de færreste bruker tid på.

Årsaken er at Norge er et land med et vell av interesseorganisasjoner som stadig ber om mer penger - og politikere som kappes om å dele ut penger rundhåndet.

Resultatet er at vi i år har et statsbudsjett med totale utgifter på 1.515 milliarder kroner.

Vi bruker tilnærmet like mye penger på staten som Sverige gjør, til tross for at svenskene er nesten dobbelt så mange.

- Statens utgifter pr. innbygger i Sverige er 113.000 kroner, mot 276.000 kroner i Norge. Det vil si at staten bruker 2,4 ganger så mye penger per innbygger i Norge som i Sverige, går det frem av en gjennomgåelse av den økonomiske analytikeren Kjell Erik Eilertsen.

Hver gang det kuttes i en ytelse, kommer organisasjonene på banen og maner frem et bilde av brutale kutt i velferd. Ofte lykkes presset og kuttene blir lagt i skuffen. Resultatet er at staten og kommunene svulmer opp, og vi er inne i en valgkamp hvor venstresiden snakker om å gjøre staten enda større ved å øke skatter og avgifter.

Et unntak er den såkalte Sløseriombudsmannen, eller Are Søberg, som han heter. På Facebook har han 73.000 følgere på en side der han nesten daglig holder frem eksempler på vanvittig pengebruk i offentlig sektor. Som regel handler det om prosjekter som har gått ut over sine økonomiske rammer og manglende kontroll med skattepengene våre.

Men det som har fått kunstner-Norge til å gå bananas er at Are Søberg også har raljert med det han oppfatter som uforståelig kunstprosjekter betalt av det offentlige, der høydepunktene er bruk av avføring som kunstnerisk uttrykk, eller videoer med lattervekkende performancer.

Opptil 900.000 har sett videoklippene han har lagt ut på Facebook-siden.

Reaksjonene har vært voldsomme.

Av familære årsaker (min kone er leder for Ytringsfrihetskommisjonen) skal jeg la forholdet til kommisjonens høringer ligge, utover å støtte både kunsternes rett til å lage provoserende kunst - og kritikernes rett til å latterliggjøre kunstuttrykk de ikke liker eller forstår.

Scenekunstnere må gjerne oppfatte staten som en garantist for deres ytringsfrihet, men kritikerne må også ha rett til å arbeide for kutt i økonomisk støtte til det de oppfatter som lite tilgjengelige kunstuttrykk.

Det er nokså grunnleggende rettigheter i et liberalt demokrati.

Min støtte går til hovedprosjektet til Søberg, nemlig å ha et kritisk søkelys på offentlig pengebruk, sløsing og på en økonomisk politikk der stadig flere organisasjoner har sugerør inn i felleskassen. De siste innleggene kritiserer milliardsprekk på det nye regjeringskvartalet til 31 milliarder kroner og et enormt prosjekt til 7,9 milliarder kroner til havforskning i Trondheim.

Her kan du høre mer om prosjektet: Sløseriombudsmannen Are Søberg på podcasten Stavrum & Eikeland

Den politiske kampen mot offentlig forbruk eller for en større stat blir en rød tråd i årets valgkamp. Foreløpig er økte utgifter-partiene i klart flertall.

  • Høyre-leder og statsminister Erna Solberg har ledet borgerlige regjeringer som har økt det offentlige i åtte år.
  • Fremskrittspartiet har flere ganger deltatt i den såkalte firerbandet og plusset på pengebruken i Stortinget.
  • Senterpartiet vil riktignok redusere den sentrale statsmakten, men samtidig øke distrikts-byråkratiet.
  • Venstresiden vil øke skattene kraftig for å få enda større overføringer og en mer aktiv og større stat.
  • Også i Arbeiderpartiet, er det stemning for å utvide statens rolle i norsk økonomi - blant annet ved å påvirke børsnoterte selskaper der staten er en av flere eiere.

Det er nye toner som minner om den feilslåtte industripolitikken som ble ført på 1970- og 80-tallet.

Fra før vet vi at Norge ligger helt på topp i offentlig forbruk som andel av verdiskapningen, målt i brutto nasjonalprodukt.

Ifølge Eurostat brukte det offentlige i Norge 58 prosent av nasjonalproduktet i 2020, mot 44 prosent i 2011.

NB! Det er viktig å huske at denne regnemetoden er veldig gunstig for Norge siden oljeinntektene blåser opp brutto nasjonalprodukt. Hadde vi sett kun på fastlands-Norge, ville bildet vært enda verre - trolig over 65 prosent.

Forklaring: Ifølge Statistisk sentralbyrå er brutto nasjonalprodukt for fastlands-Norge cirka 89 prosent av totalen. Hadde vi sett bort fra oljevirksomheten, ville Norge vært det landet i hele Europa med i særklasse størst offentlig sektor som andel av brutto nasjonalprodukt.

Det bør være et tankekors for dem som både vil kutte oljeinntektene og øke offentlig sektor.

Norsk politikk mangler politikere som tydelig vil kutte i offentlige utgifter og bidra til økt verdiskaping i privat sektor.

Hvem er så denne Are Søberg som driver Sløseriombudsmannen som en hobby?

Ifølge kritikerne er han en søkkrik aksjeinvestor fra Bærum, som er politisk aktiv i Liberalistene.

Kritikerne forsøker å fremstille prosjektet som høyreekstremt, men det er selvsagt det rene rør.

Ser vi på offisielle tall, er faktum at alle andre i land i Europa ligger nærmere Sløseriombudsmannen i synet på offentlig pengebruk, inkludert det inntil nylig sosialdemokratiske Sverige. Med andre ord er det som fremstilles som ekstremt i Norge, helt normalt i de fleste andre land.

Det riktige er at Are Søberg bor i Elverum, og at han sa opp jobben sin som aksjefondforvalter i fjor, men virkelighetene passer ikke så godt med fiendebildet som skal tegnes.

Han stod på sisteplass på Liberalistenes liste i innlandet i 2019, men har ikke verv i fylkespartiet og står heller ikke på listen nå. Partiets hovedsak er for øvrig å redusere statlig byråkrati og pengebruk, men et slikt miniparti får ikke offentlig støtte og er langt unna å komme inn på Stortinget.

I motsetning til fiendebildet som tegnes, lever Are Søberg et relativt ordinært økonomisk liv i Innlandet, men har tid og engasjement til å fange opp stadig nye eksempler på offentlig sløsing med fellesskapets penger. Og han har mot og vilje til å bruke sin ytringsfrihet til å tråkke noen på tærne.

Heldigvis!

PS! Hva mener du? Er det greit å harselere og latterliggjøre kunstuttrykk du ikke liker, eller bør man også ta hensyn til at enkeltkunstnere kan bli såret og utsatt for kritikk i sosiale medier? Skriv et debattinnlegg!