Gå til sidens hovedinnhold

Slutter hjertet å lyve for hjernen, kan dette bli bra

Det er greit å være kritisk til Ståle Solbakken og Norge, det er veldig innafor. Men å konkludere VM-kvalifiseringen som en fiasko er i beste fall historieløst.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

MAN KAN IKKE kreve at Norge skal kvalifisere seg til sluttspill, selv om det er det som er målet. Man kan ønske det, en drøm de fleste fotballglade nordmenn sikkert har, men man kan ikke forlange noe som helst. Spesielt ikke etter 21 år uten deltakelse.

Å kreve det er litt som å gjenopplive NFFs tingvedtatte handlingsplaner fra en tid med ambisiøs meningsløshet.

Bare vi sier vi skal til sluttspill, så går det sikkert bra.

Les også: Ingen grunn til å hogge hodet av sannheten

DET ER IKKE sånn det virker, i hvert fall ikke i fotball. What goes around, comes aorund, og så videre. Du må ha et konkurransedyktig lag og prestere på høyt nivå for å kvalifisere deg til EM eller VM.

Norge har ikke det selv om vi har vært i nærheten, det har vært for mange mangler og for stor sårbarhet.

Det tydeligste eksempelet på det er alle midtstopperne vi har brukt de fem siste årene.

Husker jeg riktig er tallet 15.

NORGE ER PER dato nummer 37 på verdensrankingen til FIFA, fem plasser opp fra plasseringen Ståle Solbakken arvet fra Lars Lagerbäck. 19 av nasjonene foran oss er europeiske. Når vi i tillegg vet at Europa har 13 plasser i VM-sluttspillet er størrelsen på nåløyet gitt.

Det er veldig trangt, men ikke umulig.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Nord-Makedonia (74), Finland (60), Skottland (42) og Tyrkia (39) er denne kvalifiseringas bevis på at det kan være mulig.

Det lavest rangerte laget som gikk rett til VM er Serbia (25).

DET ER HELT greit å argumentere for at Norge burde vært foran Tyrkia, og dermed i playoff sammen med de andre lavere rangerte nasjonene. Det burde vi, det ser også Ståle Solbakken. Gruppa til Norge var ikke den vanskeligste. Men det er et stykke fra tredjeplassen og de 18 poengene laget vant, til fiaskoen enkelte snakker om.

Norges håndtering av covid-19 er en faktor i det regnestykket.

Hjemmekamp på bortebane er en annen.

MATCHBALLEN VI HADDE i Rotterdam kom med en plan som innrømmet Norges mangler. Vi er nødt til å være kompakte og forsiktige mot lag som er bedre enn oss. I det øyeblikket vi angriper med for mange og blir tatt i ubalanse, er faren for baklengsmål overhengende.

I en kamp der Nederland ikke trengte å gjøre noe som helst, og derfor bare lå og ventet på Norges desperate trekk om resultatet i Montenegro skulle kreve det mot slutten, endte det med at Norge ikke evnet å gjøre noe som helst.

Der ligger den største skuffelsen, spør du meg.

At vi endte på tredjeplass, lå i kortene.

Les også: Brauten er uerstattelig. Punktum!

DET ER OGSÅ skuffende å høre Ståle Solbakken fortelle at det var god stemning i pausen, at kampen var som vi ønsket den. For det første fikk vi knapt låne ballen. De gangene vi hadde den ble den spilt tilbake til Nederland.

En halvtime inn i kvelden var pasningssikkerheten på offensiv banehalvdel 33 prosent.

Det betyr at to av tre norske pasninger endte med balltap.

HVORDAN DET ER mulig å være fornøyd med det er uforståelig. 0-0 var bra, selvfølgelig. Prestasjonen på veien avslørte alt det som må forbedres. Vi er ikke gode nok med ballen i laget. Selv han som skal styre og være best, Martin Ødegaard, er ikke det.

Norges kaptein mister også ballen i farlige posisjoner, i tillegg til at han ikke treffer med pasningene.

Når Norges beste ballspiller evalueres på spillerbørsene, får han karakter etter den jobben han gjør defensivt.

Les flere kommentarer fra MortenP

DET SISTE ER både viktig og riktig, men samtidig avslører det manglene i laget. Vi er for urolige med ballen. Vi er ikke gode nok. Og når vi åpner oss, flytter fram folk og går for en scoring, blir vi avslørt og tatt på tempoet i kontringene til de som er bedre oss.

Igjen, vi er ikke gode nok.

Det er fort mange spillere som ennå ikke er på det nivået som skal til.

Les mer fra Norsk debatt

ALT DETTE VISSTE vi på forhånd. Om du ikke er blant de som starter på null hver gang lå det i kortene at VM-kvalifiseringa ville bli tøff. Derfor er heller ikke tredjeplassen en fiasko, den er akkurat som forventet.

Norge er blitt litt bedre, det skal sies.

Problemet er at vi ikke er blitt gode nok.

Så når Martin Ødegaard sier Norge har tatt store steg, er det hjertet som snakker for hjernen.

Ståle Solbakkens utfordring blir å få det ene organet til å slutte å lyve for det andre.

Kommentarer til denne saken