Jeg fikk øye på min gamle kneipevenn, der han kom snikende bakfra - og greide å få tatt et skritt til siden, før en solid syltelabb landet med full kraft på mine ømme kontorist-skuldre. I stedet så det ut som om han bommet med et svingslag, noe som fikk mannen til å spinne en halv gang rundt sin egen akse. «Norge-Tyskland 1-0» spottet jeg, vel vitende om hva det voldsomme utfallet egentlig handlet om.

Jeg skulle selvfølgelig klappes vennskapelig på skuldrene fordi Erling Braut Haaland og Alexander Sørloth kvelden i forveien hadde begått drømmemål for henholdsvis Dortmund og Leipzig. I tillegg var det snakk om noen slalåmkjørere, skiskyttere, hoppere eller langrennsløpere som snappet noen medaljeplasser som tyskerne egentlig hadde budsjettert med.

Les også: Vladimir Putins klassereise: Fra to rom i Dresden til palass ved Svartehavet

Dumme nordmenn?

Tyskerne betrakter nordmenn som sine lillesøstre, og unner oss egentlig både gull og heder - også når de gjerne selv skulle hatt fatt i det edle metallet.

Og noen av dem går - som allerede antydet - til ytterligheter for å demonstrere sin glede over norske seire. Men i gamle dager tok det mye lengre tid mellom hver norske triumf på idrettsarenaen, og de fleste skulderklappene på nasjonens vegne var til å leve med. Nå går det knapt en dag uten at en eller annen form for gullregn - med påfølgende kaskader av mer eller mindre voldelige lykkeønskninger til en intetanende penneknekt som ikke en gang vet hva alle disse flinke skiungdommene heter.

Ikke alle andre innflyttere fryder seg like sterkt over norske triumfer - og noen kan av og til ikke la være å slenge med leppa, slik ekte berlinere er kjent for å gjøre. Da jeg en sen aften for noen år siden kom gående forbi Zwiebelfisch, satt det en gjeng med eldre iranske herrer - de omtaler seg selv som «persere» - og hygget seg i sommernatta.

Les også: Tok Solskjær og Carew i et eneste jafs

Den ene foreslo at jeg skulle komme bort og sette meg, en invitasjon som jeg høflig avslo. «Jeg så akkurat på TV at en av dine landsmenn er i ferd med å bli verdensmester i sjakk», ropte han. Så senket han stemmen litt og la til: «Jeg visste slett ikke at det finnes nordmenn med nok intelligens til å lære sjakk-reglene». De hikstet fortsatt av latter da jeg kom tilbake til bordet.

Iransk finmekanikk

«Vet du hva jeg akkurat leste i avisa? Det sto at dere iranere nå i 30 år har forsøkt å konstruere ei atombombe som virker. Ring når dere har fått det til, så kan vi møtes etterpå og diskutere sjakk-regler», foreslo jeg - og humret selvtilfreds og ondskapsfullt hele veien hjem.

Kneiper og restauranter har vært helt stengt de siste tre månedene, og de sosiale nettverkene som oppstår på slike steder har brutt sammen, noe som for mange av mine kamerater innebærer ensomhet og total isolasjon. Så et tilfeldig møte på gata kan utløse heftige gledesscener med eklatante brudd på avstandsreglene - og jeg har derfor øynene i nakken når jeg beveger meg til fots gjennom Charlottenburgs indre kampområde.

Min egyptiske venn fryder seg over at norskiene for tida banker opp tyskerne på alle fronter - til tross for at han selv er den stolte innehaver av et tysk pass. Han er særlig imponert over trollmannen Braut Haaland, som både kan fly gjennom lufta som et helikopter og samtidig få lempa ballen inn i buret.

«Det er helt flaut, men nå er jeg nesten blitt Dortmund-fan», tilstår han.

(Ingen berliner ved sine fulle fem ville under normale omstendigheter finne på å si noe slikt i nærvær av bysbarn. Det kan være Union eller Hertha - men ikke en gjeng med vesttyskere på milliardlønninger.)

Her kan du lese flere innlegg av Asbjørn Svarstad.

Dromedar eller reinsdyr?

Jeg trøster ham med at det antakelig ikke vil lønne seg å investere i gult fan-skjerf - for Haaland kommer sikkert snart til å forsvinne til Spania eller England. «Du får heller kjøpe utstyr med Leipzig-farger. Alexander Sørloth har til nå bare drevet med oppvarming. Han blir neste toppscorer i Bundesliga», lyder min profeti.

Tilbake fikk jeg bare en hånlatter og en lengre utgreiing om Sørloth, begynnerflaks og at Leipzig hører hjemme der pepper´n gror.

Det var på dette tidspunktet at diskusjonen utartet og endte i et høyrøstet munnhuggeri om hvordan norske reinsdyr og elgkuer ville klare seg i et ørken-rally mot egyptiske dromedarer og kameler.

(Dette er egentlig en debatt som vi har ført de siste 25 årene - og som hver gang krydres hardt med nasjonale fornærmelser fra nederste hylle. Han mener å vite at de hellige tre konger stammet fra Nilens bredder, mens jeg påpeker at Julenissen i våre dager nyter langt større beundring og respekt - og han er norsk.)

Les også: Nå har Rekdal fått nok: - Vi er det eneste landet i verden som gjør dette

Blå øyne

«Fuck Haaland. Fuck Sørloth», utbrøt min britisk bekjente.

Han er ikke opptatt av skisport og lot i det minste den biten ligge. Men før han nådde å utdype sitt syn på de to nordmennene, fikk jeg kastet meg rundt og grepet tyren ved hornene: «Det der er rasisme. På det området er du verre enn den britiske dronninga og hennes sjarmerende familie.»

Han så ikke den komme, så disputten var hurtig overstått - med klar seier til furet værbitt-landet.

«Dere nederlendere er noen kløppere i skisporet», mente min tyrkiske grønnsakhandler med et ironisk glis så bredt at jeg kunne se det gjennom maska hans. «Nordmenn. Han er nordmann», korrigerte kona høylytt fra bakrommet.

Som om mannen ikke visste at jeg verken er nederlandsk, dansk, svensk eller finsk - han har for lengst testet ut alle varianter. Og jeg spiller like fornærmet hver gang. «Ære så farlig, a? Dem har blå øyne og lyst hår alle sammen», meddelte han sin hustru.

Her kan du lese flere innlegg fra Norsk debatt.

Våre greske venner

«Nei», sa jeg: «Blå øyne og lyst hår gjelder bare for oss fra Norge - slik som på Haaaaaland og Såååårlått. Du vet, de gutta som flere ganger i uka speller buksene av dere grekere på fotballbanen.

«Han sa «greker» til meg, utbrøt grønnsakhandleren.

«Det hadde du fortjent», kom det fra bakværelset.

Nå har tyrkeren hatt to dager på seg til å tenke ut en passende hevn - før jeg kommer bort for å bestille greske tomater, greske poteter, greske auberginer, gresk løk, greske oliven oooog et stykke bulgarsk ost.

Les også: Ekspertenes beste aksjetips for nybegynnere: Slik kan du doble pengene dine (+)

Vi skal nok få en fin omgang verbal ping-pong ut av det hele, og han kan være helt sikker på at Tyrkia kommer til å tape denne holmgangen også. Men uansett hvem som «vinner», så kommer vi til å avslutte med en god latter og hjertelige avskjedsscener med albue-hilsen og forsikringer om at vi snart skal møtes igjen for å utkjempe nye ordstridigheter med fjollete nasjonalisme som utgangspunkt - og selvsagt må det ha noe med sport å gjøre, for der er vi begge helt på viotta.

Men vi er flinke til å late som om vi skjønner spillets regler - i hvert fall så lenge våre egne gutter og jenter vinner.

Eller så lenge det er tyskerne som taper.