Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Velferdssamfunnet vårt er finansiert med oljepenger. Det er oljepengene som gjorde det mulig for Norge å støtte arbeids- og næringsliv gjennom koronapandemien, og det er oljepenger som gjør det mulig å ha et så høyt nivå på velferdstjenestene som vi har.
Etter hvert som oljeinntektene faller må vi øke inntektene fra andre næringer. Kraftproduksjon fra blant annet thoriumreaktorer er en slik næring.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Fortsatt berøringsangst
De skyhøye strømprisene vi har i dag kommer blant annet som følge av at markedet vil ha mer kraft enn vi produserer. Økt produksjon vil senke prisene. Det grønne skiftet, hvor oljebasert energi skal erstattes med kraft, krever økt produksjon av strøm. Vindmøller er et godt bidrag. Thorium er bedre.
Vi har mye kompetanse på reaktorer og kjernekraft i Norge. I 1946, et knapt år etter krigens slutt, tok Norge et imponerende syvmilssteg inn i atomalderen. Fem år senere sto vår første atomreaktor klar til å startes opp. Norge var det sjette landet i verden til å bygge en atomreaktor. I 1951 åpnet den første reaktoren på Kjeller. Syv år senere åpnet atomreaktor nummer to i Halden. I 2018 og 2019 ble de siste reaktorene lagt ned.
Institutt for energiteknikk, som driftet de fire atomreaktorene vi har hatt i Norge, har utviklet kunnskap vi har hatt nytte av i petroleumsindustrien, innenfor fornybar energi, batteriteknologi, fangst og lagring av CO2, solenergi, atomsikkerhet, materialteknologi og et stort antall andre samfunnsnyttige områder. Kunnskapen om atomenergi viste seg også nyttig for forskning på medisin til kreftbehandling.
Det er stor forskjell på reaktorer drevet av uran og reaktorer drevet av thorium. Thorium har mye kortere halveringstid enn uran, og thoriumreaktorer kan produsere energi på avfallet fra uranreaktorer.
EU har definert kjernekraft som en grønn energikilde. Like fullt har vi en berøringsangst. Enkelte ulykker har skremt oss – naturlig nok.
Tsjernobyl-ulykken i 1986 er ikke mulig i andre reaktorer enn de som ble bygd i Sovjettiden. De brukte en annen teknologi enn de vestlige reaktorene bruker. En annen ting er at dagens reaktorer er bygd i solide haller slik at eventuell stråling ikke slipper ut av anlegget.
Les også: Ett tiltak er ikke nok for å dempe oljekrisen
Sikkerhetskultur
Vi har en forestilling om at atomreaktorer har tatt mange liv. Sannheten er at energi produsert av olje og kull er betydelig farligere enn energi fra atomreaktorer. Dersom all energi produsert fra kull hadde blitt produsert fra atomreaktorer i stedet, ville vi spart et par millioner menneskeliv. Thorium-reaktorer blir enda sikrere enn atomreaktorer.
Motstandere av kjernekraft hevder det er for dyrt å bygge reaktorer, og ser til Finland. Frankrike hadde ikke vedtatt å bygge 14 nye reaktorer om det hadde vært så dyrt. Vind- og solenergi er også kostbart.
En godt utviklet sikkerhetskultur er en av de sterkeste argumentene for å utvikle thoriumreaktorer i Norge. Sikkerhetskulturen i Nordsjøen har utviklet seg betydelig, noe vi har lært mye av. Nordmenn er kjent for å ta ansvar. Dette er viktige egenskaper vi åpenbart kan eksportere sammen med reaktorteknologien.
Fremtidens eksportartikkel
En gang sa noen vågale nordmenn ja til å starte opp oljeproduksjon i Norge. Det ble tidenes teknologiutvikling og verdiskapning for landet. Dagens spørsmål er om vår generasjon er like fremsynte og bestemmer oss for å intensivere forskning og utvikling av thoriumreaktorer. Det kan bli fremtidens eksportartikkel og bidra til å sikre oss et fortsatt høyt velferdstilbud.
Høyre har ikke sagt ja til å utvikle kjernekraft enda. På landsmøtet til helgen er jeg blant dem som vil gjøre en forandring på dette.