Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
MOI ELYOUNOUSSI SCORET 1-0, ble en gigant da vi trengte en mann som kunne ta med ballen på løpeturer og skaffe Norge frispark og pauser, og rundet av kvelden med å kile inn 2-0 i det lange hjørnet.
Da kvelden trengte et punktum ble den rundet av med et utropstegn.
Ståle Solbakkens Norge har noe på gang.
Les også: Hylles etter «Norge-forvandling»: - Nærmer seg statue utenfor Ullevaal
TRYGGHET OG SIKKERHET med vilje og evne til å styre kamper mot antatt svakere motstand er en nødvendig ferdighet for lag som vil til sluttspill. Norge er på vei dit. Vi er ikke helt der ennå, men vi nærmer oss på vilje, tæl og utholdenhet.
Ståle Solbakkens fotball krever mye energi, og så lenge laget orket var Norge veldig mye bedre enn Montenegro.
Etter pause, da bortelaget økte risikoen for om mulig å redde teorien om Qatar, handlet det om å gjøre færrest mulig feil.
Og Norge besto prøven, fordi Norge ville bestå prøven.
Det er den typen fotballag gamle Norge trenger og vil ha.
Les også: Hva er det ved TV 2-Jesper som irriterer noe så inn i helvete?
TO TING VAR fremst i panna til Ståle Solbakken før denne kampen. Det første var det alltid tilstedeværende fokuset på en god prestasjon. Det andre var den kvalifiserende fotballens altoverskyggende krav til et resultat, i denne sammenhengen seier.
Det første var et ønske, det andre helt avgjørende med tanke på stemningen og mulighetene inn mot kampene i november.
Norge leverte på begge deler.
ORDET FOR DET er betryggende, noen er sikkert så høyt oppe at de vil bruke imponerende, og begge deler er innafor på en kveld som denne. Med to kamper igjen er Norge to seirer unna VM. Hvem så det komme etter 1-2 for Serbia på Ullevaal for et år siden?
Bare tanken på Qatar forklarer på mange måter hvorfor kjærlighet gjør deg blind.
Etter 21 år uten følge med internasjonale sluttspill er det godt å kunne føle seg litt yr.
Les flere kommentarer fra MortenP
DER ER VI denne onsdagskvelden i oktober, og det er fint. Ståle Solbakken og gutta trenger denne oppturen. Norsk fotball trenger denne oppturen. Det er så lenge siden sist at vi har glemt hva det vil si å virkelig drømme om det umulige.
Det er det denne seieren leder til, en drøm om noe som etter 0-3 for Tyrkia i mars lå i ruiner på Norges eksil-hjemmebane i Malaga.
Siden det har Ståle Solbakken gjort veldig mye riktig.
Parallelt gjør laget stadig færre feil.
Og nå har vi begynt å score på cornere også.
Sakte, men sikkert, ser Norge ut som et stadig bedre fotballag.
NÅR DET ER sagt og håpet er tent fra nord til syd, det kan være greit med litt is i maven. Ikke for å være partykiller, men realisme har aldri skadet noen. Landingene blir gjerne mykere da. For Norge er ikke helt der ennå, det er fortsatt skjørhet i laget.
Spesielt mot de beste.
Les også: Norge trenger en kaptein som har spist piggtråd til lunsj
SELV OM ALT selvfølgelig kan skje innenfor 90 minutter, til og med mot Nederland borte, er det greit å huske følgende:
- Vi har ennå ikke slått et lag foran oss på FIFA-rankingen siden september 2015.
- Ved avspark sist fredag, i bortekampen vi var bedre enn hjemmelaget, var Norge 39 på FIFA-rankingen, Tyrkia var 41.
- Tyrkia, som slo Norge 3-0 i VM-kvalifiseringens åpningskamp, har hatt et helvetes 2021 med tre strake tap i sommerens utsatte EM-sluttspill, pluss 1-6 for Nederland (B) og uavgjort mot både Latvia (H) og Montengro (H) etter å ha ledet 3-1 og 2-0.
- FIFA-rankingen til lagene vi har bak oss på tabellen er Montenegro (71), Latvia (135) og Gibraltar (197).
ALT DETTE ER fakta en bør ha bak øret når stemningen og forventningspresset garantert blir pisket opp inn mot de to avgjørende kampene i november. Først Latvia på Ullevaal. Så Nederland i Rotterdam. Førsteplassen gir VM-tur, da er det bare å bestille. Andreplassen sender Norge til et playoff der 12 lag skal kjempe om de tre siste plassene fra Europa.
Det første er ekstremt tøft med tanke på Nederland i Rotterdam, det andre er kanskje enda tøffere.
Derfor er vi litt der vi var høsten 2015, før vi møtte Italia i avgjørende bortekamp til EM 2016.
En kamp fra himmelen, men fortsatt veldig langt unna.