Tjenester som Instagram har skapt en epidemi innen psykisk helse blant unge kvinner. Vi må se forbi Sophie Elise og gjøre noe med krisen bak hennes suksess, for hun er også et offer av den.

Tenåringsdøtrene våre sliter mer enn aldri før – og sosiale medier er den største forklaringen på det. Dette er ikke en løs påstand fra sosiale medier, men den foreløpige konklusjonen i et pågående forskningsprosjekt av Jonathan Haidt, forfatter av «The Coddling of The American Mind», og Jean Twenge, forfatter av «iGen».

Det er spesielt tjenester som fører til sammenligning av kropp, velstand og de øverste delene av Maslows behovspyramide som gir utslag.

Haidt og flere andre har siden 2013 sett en markant økning i psykiske lidelser hos spesielt unge kvinner, i samme tidsrom som Instagram, Snapchat og lignende sosiale medier økte i bruk. De siste ti årene har Instagram økt med to milliarder brukere, Snapchat med 300 millioner, mens TikTok har vokst med over en milliard brukere på halvparten av tiden.

I 2021 kom avsløringene om at Facebook i årevis hadde visst om og holdt hemmelig at Instagram var skadelig for en vesentlig andel av deres brukere, spesielt tenåringsjenter. Interne dokumenter viste statistikk om at to av tre tenåringsjenter på tjenesten opplevde negativ sosial sammenligning, og at Instagram var verre enn TikTok og Snapchat.

Haidt har i mange år hatt en teori om at eksplosjonen i psykiske lidelser blant tenåringsjenter kunne forklares av denne økningen i bruk av sosiale medier, og nå mener han å kunne vitenskapelig dokumentere at teorien stemmer.

Tiden for å gruble på om dette er et problem er forbi, det er tid for handling.

Kule, hippe foreldre

Gjentatte ganger har det boblet opp krav om forbud mot sosiale medier for mindreårige.

Problemet med slike forslag er at de utgjør en ansvarsfraskrivelse fra foreldre og andre over på politikerne, en sovepute for å slippe å gjøre noe selv.

Så lenge man snakker om at det bør forbys, utsetter man å ta grep selv, i påvente av at noen andre gjør noe.

Det er de som er tettest på kilden til problemet som har muligheten til å løse det. Foreldre, titt opp litt fra mobilen, for det er dere som må trå til.

I førstehjelpskurs lærer man at det aller viktigste er å faktisk gjøre noe, fremfor å bare stå rundt og måpe i håp om at noen andre kommer til å vise handlekraft. Enkeltes første respons på en akuttsituasjon nå om dagen er å dra fram mobilen og filme den hjelpeløse fremfor å faktisk hjelpe. Filmklippet havner gjerne på Snapchat eller TikTok.

Les også: Millioner ganger «nok er nok» fra en jentepappa

Samfunnet og foreldre gjør akkurat det samme med våre tenåringsjenters omgang med sosiale medier.

Det begynner i tidlig alder, når foreldre skal konkurrere om å være venner med sine barn: Kule og hippe som bistår dem med å få være som alle andre. En mobil (helst en rådyr iPhone) i gave før de engang kan regne eller lese ordentlig.

Svært få orker å være den kjipe mammaen eller pappaen som står i veien for endeløs tilgang på TikTok-videoer, snaps og stories.

Janteloven innebærer en trang til å være som alle andre, ikke vite bedre enn alle andre ved å gjøre noe annerledes, ikke være strengere enn alle andre, og ikke oppdra sine barn på en annen måte enn andre. Flokken kan umulig ta feil, tenker man, og blir med i den, til tross for at den løper mot stupet.

Man kan egentlig se at flokken løper mot stupet, men man kjenner mest på det klamme sosiale presset om å være solidarisk med over kanten.

Teknologisk kokain klistret til ansiktet

Klagene hagler inn til NRK om et Instagram-bilde fra Sophie Elise som visstnok påvirket ungdommen til å tenke positivt om bruk av kokain.

Samtidig lar foreldre barna sine gå rundt med et teknologisk kokain klistret til ansiktet store deler av døgnet.

Det er spesielt jentene dette kan være farlig for. Jenter er mest utsatt for nevrotisisme, som setter i gang mange negative prosesser forbundet med selvbilde og mental helse.

Mens jentene baksnakker hverandre, sprer rykter og holder på med et skjønnhetsvåpenkappløp, sitter guttene oftere på YouTube og ser på morsomme eller voldelige ting. Guttene slipper ikke unna konsekvensene av sosiale medier, men de er i en annen liga enn jentene.

Ingenting av dette hadde vært et problem dersom man fikk gjort noe med at jenter er spesielt sårbare for å sammenligne seg med andre, og utvikle et dårlig selvbilde. Sosiale medier skaper altså ikke disse problemene fra ingenting, men de kobler seg inn på og forverrer prosesser som allerede finnes i oss mennesker.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

For titusener av år siden var det få å sammenligne seg med i hverdagen, da mennesker bodde i små grupper. Når mennesker begynte å bosette seg i tettsteder og byer ble det flere å føle seg underlegen. Med internett og sosiale medier på mobilene våre finnes det nesten uendelig mange å sammenligne seg med til enhver tid.

Menneskers psykiske programvare ligger mange tusen år etter den teknologiske utviklingen. Psyken vår har egentlig ikke verktøyene den trenger til å håndtere de avhengighetsskapende algoritmene til dagens sosiale medier. Vi er heller ikke programmert til å være fullstendig sosialt isolert.

Bevisene er entydige

Pandemien nedstengningene, massetesting og andre tiltak under pandemien forverret alt sammen, selv om problemet allerede var et faktum i forkant.

Sosiale medier på mobilene til ungdommen hadde allerede skapt et skarpt fall i sosialt fysisk samvær i årene før pandemien, men med påtvungen sosial isolasjon og propaganda om at man redder liv ved å holde seg unna andre, satt jentene enda mer alene med skjermene sine.

Bruk av sosiale medier uten korrigerende signaler fra virkeligheten om hva som er realistisk og ekte forverret konsekvensene av en pågående trend, og kan ha skapt enda mer tunggrodde vaner som blir enda vanskeligere å løse opp.

Som dataingeniør, teknolog og internettentusiast smerter det meg å være så kritisk til noe skapt av vår tids største oppfinnelse.

Men nå er bevisene så entydige at det ikke lenger går an å filtrere vekk hva som foregår med jentene våre.

Ta grep, redd et liv. På ordentlig, ikke bare for å få likes.

Les også: Kanskje er ikke dagens forbilder så mye verre enn de du vokste opp med