Elin Ørjasæter skriver i Nettavisen at ingen kommer til å savne paragrafen i Arbeidsmiljøloven som gjorde det lettere å ansette midlertidig. Den skulle også hjelpe de som hadde hull i CV-en, fordi det kunne være en lettere vei tilbake til arbeidslivet.

Den rødgrønne regjeringen fikk fjernet paragrafen 1. juli.

Les Elin Ørjasæters kommentar: Paragrafen ingen vil savne

Å fjerne en lovhjemmel fordi nesten ingen brukte den, er et argument det vanskelig å være uenig i. Men dette handler ikke bare om juss. Det dreier seg også om at noen ønsker å ansette midlertidig når både behovet for arbeidskraft og arbeidsoppgavene er permanente.

Det er nå et klart brudd på Arbeidsmiljøloven.

Hadde aldri tatt sjansen

Jeg startet som hundepasser uten andre ansatte enn meg selv. Ganske raskt opplevde jeg en voldsom økning i etterspørselen, og måtte da vurdere om jeg skulle ekspandere. Min første innskytelse var å kjøpe tjenester fra profesjonelle.

Som småbedriftseier under etablering, vurderte jeg det som svært risikabelt å skulle ansette noen. Og det å gå til fast ansettelse, hadde jeg aldri tatt sjansen på.

Det siste jeg ville var å utnytte arbeidstakere eller å teste ut om de dugde i jobben. Men jeg vet hva det innebærer å ha arbeidsgiveransvar, og ante ikke om jeg taklet det. Vi har verdens beste velferdsordninger, men desto mer krever det av en leder. For meg hadde det ikke noe med vilje å gjøre, men om ren risikostyring.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Undervurderer arbeidsgiverne

Det er alltid noen som vil prøve å utnytte arbeidskraft og som gjør det gjennom midlertidige ansettelser. Likevel tror jeg majoriteten ønsker ansatte som føler seg trygge på jobb, fordi de både er friskere og mer produktive.

Ørjasæter undervurderer både norske arbeidsgivere, og for så vidt også høyresiden, når hun skriver at daværende statsråd Robert Eriksson fra Frp ville gjøre det lovlig å ansette noen midlertidig, «bare fordi arbeidsgiver hadde lyst».

Det er nok mange gründere i samme situasjon som jeg var i. Som har bedrifter med stort potensiale for vekst og som må ta kontinuerlige risikovurderinger, uten noen administrativ stab å støtte seg på. Vi må også orientere oss i et komplisert regelverk og vurdere fortløpende om vi skal ansette noen eller kjøpe tjenester.

Dagens arbeidsmiljølov gjør det nok ikke lettere for småbedriftene. Det handler om verdiskaping og overlevelse. Da må det være lov å løfte dette opp til en saklig debatt uten å bli stigmatisert eller føle at sosialdemokratiet rakner i sømmene.

Verdifulle arbeidstakere

Selv fikk jeg daglige henvendelser fra arbeidssøkere, da det var relativ stor arbeidsledighet. Jeg ble også kontaktet av Nav flere ganger på vegne av arbeidssøkere med hull i CV-en. Jeg vet hvor verdifulle arbeidstakere disse kan være. Å jobbe med dyr kan også være en fin og ukomplisert vei tilbake til arbeidslivet.

Jeg var helt klart en arbeidsgiver som ønsket å rekruttere ansatte med hull i CV-en. Med dagens arbeidsmiljølov hadde imidlertid det aldri skjedd, fordi jeg aldri hadde turt å ansette noen fast. Vi har noen muligheter til å inngå avtaler med Nav, men det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme er å rekruttere uten at Nav er involvert.

Les også: Folks toleranse for dårlige ledere har blitt langt lavere

Dessverre er jeg også enig med Erlend Wiborg fra Frp, som sier til NRK at arbeidsgivere kan vegre seg for å ansette folk som har vært lenge ute av arbeidslivet i faste stillinger. Som HR-medarbeider vet jeg at de kan ha en ulempe, fordi de ofte ikke kan jobbe fullt eller trenger mer tilrettelegging.

Arbeidsgiveres samfunnsansvar

Ørjasæter skriver om en forskningsrapport fra 2018, som kom med en knusende dom over den tidligere lovendringen: den hadde ikke gjort det lettere for de med hull i CV-en.

Les mer fra Norsk debatt

Men for det første var det nedgangskonjunktur, og det er ikke utelukket at endringene ville skjedd uansett. Lovparagrafen ble heller ikke mye brukt fordi den var for komplisert juridisk, og først og fremst var aktuell i bransjer der det var høy andel midlertidighet fra før.

Nå er det lav arbeidsledighet. Vi får se om Nav får rett i at graden av uføre vil fortsette å øke fra dagens 10,5 prosent, om vi får flere i arbeid med hull i CV-en og om arbeidsgivere tar samfunnsansvaret sitt – eller om de finner andre løsninger.

Selv valgte jeg å legge ned av andre årsaker før jeg kom så langt som til utvidelse. Jeg driver nå enkeltmannsforetak og kan ikke ansette noen. For meg er det en mye enklere løsning.

En versjon av dette innlegget er delt på skribentens blogg.