Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Da klokka nærma seg halv tolv på natta, 28. februar 1986, ble to skudd avfyrt på hjørnet av Sveavegen og Tunnelgatan midt i Stockholm city. På bakken lå Sveriges statsminister Olof Palme. Død. Mordet er aldri oppklart, og saken rir fortsatt Sverige som en mare.

I sommer mente politiet at de hadde oppklart mordet. Svært få utafor politihuset festa lit til forklaringa. Før den famøse pressekonferansen mente forfatteren Jan Stocklassa å ha oppklart mordet. Og før det igjen, Sveriges krimekspert par excellence, tok Leif GW Persson ordet.

Tilbake står offentligheten uten troverdig forklaring. Palmemordet er ikke oppklart.

Netflix-serien «Den usannsynlige morderen» er bygd på Thomas Pettersons prisbelønte dokumentar med samme tittel. Problemet er altså bare at denne løsninga – Stig Engström som drapsmannen – framstår som en spekulasjon.

Allerede fra første filmklipp tar serien utgangspunkt i at Stig Engström er morderen. De neste fire timene går med til å bevise hypotesen. For det blir aldri mer enn en teori, at Stig Engström – «Skandiamannen» - sto bak udåden.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Det er mangt og meget som peker i retning at Engström kunne vært drapsmannen. Han befant seg beviselig i umiddelbar nærhet av mordplassen, og juger like beviselig så det renner av ham. Han mener for eksempel å ha drevet førstehjelp på Palme, men ingen av de som beviselig prøvde å redde den svenske statsministeren kan huske å ha sett Engström.

Engström, som døde i 2000, mente han var blitt forveksla med morderen. Men kan det ha vært han som holdt i våpenet? Hva var i så fall motivet? En revansje for et mislykka liv? Utført av en alkoholisert grafiker, som jugde på seg en stilling som reklamesjef i Skandia? En mann som ble kasta ut av sitt lokallag i Moderaterna? En mann som rett og slett var en stakkar?

Her kan du lese flere innlegg fra Norsk debatt

En mann som var en like stor taper som Christer Pettersson (død 2004) – rusmisbrukeren som ble dømt og seinere frifunnet for drapet?

Politiets etterforskning av drapet er en sammenhengende tragedie. Det starta med at Hans Holmér insisterte på å være etterforskningsleder; en mann som aldri tidligere i sin karriere hadde leda en mordetterforskning; en mann som var besatt av tanken på at en «ensom ulv» umulig kunne stå bak; Holmér ville ha en «konspirasjon». Han brukte ett år på å leite etter morderen hos den kurdiske organisasjonen PKK før han ble avsatt.

Etter det har «Sør-Afrika-sporet» til tider vært varmt, likeledes «CIA-sporet». Forståelig, egentlig – for Olof Palme var ingen hvem som helst i internasjonal politikk. Helt sikkert dypt og inderlig hata både av apartheid-regimet i Sør-Afrika og av CIA; Palme var den første statslederen som karakteriserte bombinga av Nord-Vietnams hovedstad Hanoi jula 1972 for «krigsforbrytelser».

Politiets fadeser toppa seg da de i forkant av en video-konfrontasjon med mulig mistenkte fortalte Lisbeth Palme at hun skulle seg etter en «alkoholist» - med den følge at henne vitnesbyrd selvfølgelig ble uten betydning.

«Den usannsynlige morderen» er full av løse tråder. Ble Stig Engström virkelig vist rundt i en privat våpensamling rett før attentatet? Lurte han seg ut bakveien fra sitt kontor i Skandia idet ekteparet Palme skulle forlate Grand kino, der de så «Brødrene Mozart»?

Det er mulig at det skjedde på dette viset. Men sannsynlig? Neppe. Så der står saken. Politietterforskinga er nedlagt, fordi den antatte gjerningsmannen er død. Men er mordet oppklart? Som Carl Gustaf Gilbert Hamilton ville sagt det: «Svar nej.»