Denne uken er det bonanza på Stortinget, og pengene brenner i bukselommene for både regjeringen og opposisjonen:

  • Senterpartiet skal svare på bøndenes krav om 11,5 milliarder kroner.
  • Rødt foreslår at staten skriver ut sjekker til hver og en av oss.
  • Og Fremskrittspartiet foreslår å sette bensinavgiftene til null.

Med Sylvi for billig bensin

Aller først ut er Fremskrittspartiets stortingsgruppe som foreslår å redusere bensin- og dieselavgiften til null for å få ned drivstoffprisene.

Egentlig er de 20 milliardene de vil bruke bare småpenger, ifølge forslaget. Særlig når man ser det i sammeheng med at staten i år får olje- og gassinntekter på nesten 1.500 milliarder kroner mer enn forventet.

- Med ca. 20 mrd kroner som anslag for de foreslåtte avgiftskuttene utgjør dette mellom 1 og 1,5 prosent av Nordeas forannevnte beregning av statens ekstraordinære inntekter fra olje- og gassektoren i 2022, heter det i forslaget.

Du kan lese mer her: Representantforslag om å fjerne drivstoffavgiftene

Rødt foreslår en sjekk fra staten

På den andre siden av den politiske fargeskalaen vil ikke Rødt være noe dårligere, ifølge et forslag fra Rødt-leder Bjørnar Moxnes og resten av stortingsgruppen.

Nøyaktig hvor mange milliarder kroner det er snakk om, fremgår ikke av forslaget. Men partiet vil at regjeringen snarest legger frem en pakke mot høy prisvekst som rammer folks økonomi:

  • Halv pris på kollektivtransport
  • Halv merverdiavgift på mat
  • Økt barnetreygd
  • Fjerne veibruksavgift
  • Målrettede tiltak for landbruk etc.

Du kan lese mer her: Representantforslag om midlertidige tiltak mot ekstraordinære prisøkninger

Gigantiske beløp

Rødt foreslår det som fremstår som en forundringspakke, men gavepakningen er løfterik.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er totale billettinntekter for all kollektivtransport på 8,5 milliarder kroner. Halve priser koster altså 4,25 milliarder kroner i året.

Halvering av matmomsen (fra 15 til 7,5 prosent) koster også et romslig beløp. Basert på Statistisk sentralbyrås dagligvarestatistikk er det trolig snakk om 10-15 milliarder kroner i året. Dette er vel og merke ikke penger som kommer forbrukerne til gode. Forrige gang matmomsen ble satt ned, tok dagligvarebransjen gevinsten rett i egen lomme. Det er det grunn til å forventet at vil skje også denne gang. Altså en romslig sjekk til matmilliardærene.

Milliardgave til bøndene på onsdag?

Onsdag skal landbruksminister Sandra Borch svare på bøndenes krav om 11,5 milliarder kroner. I det lengste får vi anta at det ikke blir innfridd, men Senterpartiet ønsker sterkt å sende en milliardsjekk til jordbruket.

For å oppsummere:

  • Fremskrittspartiet vil sende 20 milliarder kroner til bilistene.
  • Rødt vil sende minst like mye til både bilistene og andre grupper.
  • Senterpartiet har lyst til å sende 11 milliarder til bøndene.

Det er sikkert en del samfunnsøkonomer som har advarende ord til en ny praksis der markedspriser ikke skal få virke, men kompenseres av Stortinget.

Men det er langt mellom ansvarlige politikere på Stortinget om dagen.

Jeg har ennå ikke sett en politiker som klart og tydelig sier at bøndene ikke kan få 11,5 milliarder kroner i en smell.

Men hva er problemet - er det ikke bare å takke og ta imot?

Til en viss grad er svaret ja. Når offentlige kraftselskap selger strømmen til utlandet og skrur opp prisene innenlands, så flyttes penger fra private lommebøker til offentlige. Strømstøtte kompenserer noe, men langtfra alt.

Problemet oppstår nå politikerne er villig til å bruke enorme midler på lite målrettede tiltak (halvert matmoms, for eksempel). Da er effekten dårligere samfunnsøkonomisk styring, eller at vi bruker ressursene våre ufornuftig.

Og da blir utfallet at de politiske milliardpakkene egentlig er penger fra oss alle, til oss alle - gjennom et fordyrende ledd - nemlig staten og Stortinget.