Gå til sidens hovedinnhold

Spiseplikten er tilbake

Skjenkestoppen er avlyst. Nå blir det tillatt, også for kafeverter i kommuner som aldri har hatt koronasmitte, å servere alkohol igjen. Men bare til mat, vel og merke.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Nordnorsk debatt)

Dermed er spiseplikten gjeninnført på norske puber og kafeer. Nå pågår en diskusjon om hva som skal defineres som mat, foreløpig vet vi ikke annet enn at måltidet, stort eller bitte lite, selvsagt må være spiselig..

Det politiske spillet om korona-tiltak og restriksjoner har startet. I de første sju-åtte månedene med korona var det relativt rolig på frontene, men i 2021 er det stortingsvalg. Og nå har valgkampen begynt. Kunnskapen om viruset øker stadig, det samme gjør kritikken av regjeringens tiltak mot både smitte, arbeidsledighet og økonomiske prioriteringer.

Les også: Bent Høie slår tilbake: - Jeg har ikke sagt noe som er barnslig

Uttrykket «firerbanden» har gjenoppstått fra historiens ordliste, riktig nok med et helt annet politisk innhold denne gangen, og blir til stadighet brukt blant annet i NRKs programpost Politisk kvarter. Frp, Ap, Sp og SV finner sammen, og bruker makta si. Stortinget går inn og detaljstyrer regjeringen når det gjelder tiltak under pandemien, både hva smittevern og økonomiske ytelser angår. Det er en ydmykende øvelse for både statsminister og helseminister, etter måneder med liten motstand.

Ett av resultatene av dette fikk vi forleden, da regjeringen ble tvunget til å oppheve skjenkestoppen. Men altså med forbehold at det skal følge mat med alkoholen.

Hva er mat? Holder det med en skål peanøtter? Må pubene ta fram kasserollen og varme pølser til kundene? Kan et par, tre oliven i en dry martini fra baren komme inn under begrepet mat?

Det må være tillatt å harselere med gjeninnføringen av en alkoholpolitisk bestemmelse vi kvittet oss med for mange år siden, og spørre oss selv hvor virkningsfull den var og kommer til å være, selv om omstendighetene er annerledes denne gangen.

Folk som har levd en stund husker spiseplikten. Den var like meningsløs som slips-tvangen. For yngre lesere: spiseplikten artet seg slik at hvis du bestilte en øl på et utested, ble du nødt til å kjøpe mat også. Det ga seg mange rare utslag. Det behøvde ikke være mye mat, et halvt, påsmurt rundstykke var nok. I noen tilfeller var bestemmelsene slik at man måtte bestille mat for hver pils man kjøpte. Det kunne bli et lite lass med rundstykker som ingen spiste.

I årenes løp ble tvangs-serveringen utvannet til å dreie seg om et lite glass peanøtter som gikk på omgang rundt bordet. Og etter hvert forsvant hele ordningen.

Tanken bak spiseplikten nå er at det blir lettere å overholde avstandsreglene, og det kan det jo være noe i. Folk er mer gjerne mer disiplinert når de sitter til bords enn når de henger ved en bardisk.

Men det finnes andre og bedre måter å håndtere avstandsreglene på. Det er først og fremst bevillingshavers ansvar at bestemmelsene blir overholdt. Kommunene kan også sørge for at skjenkekontrollen økes og besøkene på utestedene bli hyppigere fra kontrollørenes side. Det innebærer også at de sjekker at smittevernreglene overholdes.

Les også: Mímir Kristjánsson: - La utelivet leve!

Kostnadene for det lokale næringslivet har vært store og effekten på koronaen liten, det er status for de fleste etter skjenkestoppen. Nå åpner mange kommuner kranene igjen, fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør.

Oslo og andre steder der smittetrykket er betydelig, venter med avgjørelsen. Det viser at kommunalt selvstyre fungerer, også på dette feltet.

Reklame

Kun i dag: 30 prosent på alt hos Christiania Glasmagsin