Ingressen er hentet fra en artikkel i Bergensavisen. Dette skal være forklaringen på hvorfor det er nasjonal spiseplikt i forbindelse med servering av alkohol. Det lille sitatet forteller alene svært mye om hva Helse- og omsorgsdepartementet mener om alkohol.

Det klareste er at alkohol er noe en kun skal drikke til et måltid. Den har med andre ord ingen verdi alene.

• Ikke som nytelsesmiddel
• Ikke som rusmiddel
• Ikke som sosialt bindemiddel
• Ikke som sosialt smøremiddel
• Alkohol betraktes kun som et hjelpemiddel til å svelge unna dårlig kafémat

Mulig du synes jeg trekker konklusjonene litt langt, men det er mer ammunisjon i saken i BA.

Les også: Høyre har blitt alkohol-populister

Pliktmat

Statssekretær Saliba Andreas Korkunc i HOD, som med den tittelen er på nivået under ministeren i ansvar og makt, sier også:

«Hensikten med kravet er at man skal kunne ta seg en øl eller et glass vin til et måltid. Man kan ikke bestille en liten rett og deretter fortsette å drikke hele resten av kvelden».

Javel, herr statssekretær, har du vært innom et eneste serveringssted etter at disse håpløse reglene ble innført? Står det noe som helst i reglene om at en må bestille mer mat for å få runde to med drikke?

Ettersom jeg for tiden tilbringer mesteparten av uken i Oslo har jeg ikke vært innom så mange steder med spisetvang, men det har skjedd. Felles for disse stedene er at når en har mottatt pliktmaten, er det fritt frem i baren.

Sorry; fritt frem å få mer øl båret til bordet. Svært likt slik det var rundt i landet tidlig på 90-tallet, da alt fra Ritz-kjeks, via halve egg til små baguetter, var pliktmat på alle nyåpnede serveringssteder. Etter et års tid var det plutselig helt greit å ta en øl eller et glass vin på disse stedene.

Smittejegerne

Korkuc sier videre:

«Ansatte i serveringsbransjen er overrepresentert når det gjelder koronasmitte, og en dansk ekspertgruppe la tidligere i år frem en rapport som viser at barer er blant de områdene som har høyest virkning på smitteutbredelsen. Kravet om at man kun kan servere alkohol til mat ble innført som følge av et vedtak i Stortinget tidligere i år, og er senere anbefalt opprettholdt av Helsedirektoratet og FHI».

Legg merke til at det ikke finnes noen som helst tidsangivelse på denne undersøkelsen. Alt tyder på at den er gjort før det ble innført tiltak mot covid-19. Litt på samme måte som en statistikk for Oslo der servitører var overpresentert har hatt snodig lang levetid.

Her kan du lese flere kommentarer fra Sammy Myklebust

Statistikk som ble tatt opp før tiltak ble innført. En statistikk som ikke skille mellom servitører på skjenkesteder, kaffebarer eller indremisjonskafeer. En statistikk som ikke baserer seg på tvungne valg - men fritekst som deretter skal tolkes av smittejegere.

Hvor ender da servitør eller student, når kun én må velges? Hvor havner da ekspeditør eller servitør, når kun én må velges?

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Bunnlinjen er at Stortinget kveler en hel næring og tusenvis av våre lavtlønnede med sine krav.

Krav som det ikke finnes noen form for smittefaglig grunnlag for. Krav som gir flere berøringsflater. Krav som gjør at betjeningen må flere turer til hvert enkelt bord. Krav som øker matsvinnet solid.

Det bør og nevnes at Bergen bekjempet bølge to ved å redusere skjenketiden. Ingen spiseplikt. Bare et krav om at en sluttet å servere 21:30 og hadde folk ute til 22:00. Det fungerte helt glimrende.