Mange tror at alt som kommer fra Statistisk sentralbyrå er nøytral statistikk med to streker under svaret.

Slik er det ikke. I tillegg til å levere vår offisielle statistikk har SSB også en forskningsavdeling som kommer med faglige - og tildels - politiske innspill.

I forrige uke kom forskningsavdelingen med rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre».

Presisering: Forskerne kommer ikke med skattepolitiske forslag, men politikere på venstresiden har tatt forskningen til inntekt for forslag om å skjerpe skattleggelsen av de rike.

Den er allerede kalt en sjokkrapport av Dagbladet, og får støtte fra både Dagens Næringsliv og Klassekampen på lederplass.

Du kan lese den her: Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre

Kjernen i funnene er at den økonomiske ulikheten i Norge er større enn vi har trodd, og at den rikeste 0,1 prosenten av innbyggerne betaler lite skatt i andel av sin såkalte brutto inntekt.

De mest konspirative vil legge merke til at SSB-forskerne låner tittelen fra venstresidens økonom Thomas Pikettys bok Kapitalen i det 21. århundre og at den norske venstresiden står i kø for å omfavne resultatene til SSB-forskerne.

Men man trenger ikke å se kommunistspøkelser på høylys dag, for det er både logiske og faglige innvendinger til forskningen.

Den mest åpenbare er at SSBs forskere foreslår en ny regnemåte som er stikk i strid med Statistisk sentralbyrås egen inntektsstatistikk - en statistikk som følger internasjonale råd fra blant annet FN.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Sånn sett skaper SSBs forskere tvil om den offisielle statistikken til sin egen arbeidsgiver, og den foreslåtte regnemåten teller med inntekter du ikke har fått - altså en teoretisk skrivebordøvelse.

Som vanlig i økonomisk debatt ligger djevelen gjemt i forutsetningene og de teoretiske definisjonene.

Nøkkelen er ordet inntekt.

Både i økonomi og dagligtale regnes inntekt normalt som penger en person mottar i bytte mot å selge varer, tjenester eller som avkastning på kapital. I tillegg kommer statlige overføringer som trygd.

SSB-forskerne legger til inntekter folk aldri har fått, og får - naturlig nok - et annet resultat enn SSBs offisielle statistikk.

Her er de nye «inntektene» som blir lagt på toppen av pengene folk har mottatt som inntekt:

• Personlige eieres andel av overskudd i private selskaper
• En beregnet leie for verdien av å bo i din egen bolig
• Verdistigning på boligen du bor i og andre investeringer

Dette er en blanding av penger du aldri har fått og papirgevinster du aldri har realisert.

Hvordan slår det ut i praksis?

La oss ta saftfabrikken Lerum AS i Sogndal som et eksempel. Selskapet er eid av fem søskenbarn, hadde 22,1 millioner kroner i ordinært overskudd i 2020 og betalte ikke ut fem øre i utbytte.

SSBs offisielle statistikk bygger på ligningen, og der får Lerum-arvingene sin andel av formuen, men ikke av selskapets inntekter (så lenge de ikke tar utbytte eller mottar lønn).

SSB-forskernes regnemetode gir de fem eierne 4,4 millioner kroner i «inntekt», selv om de altså ikke mottok en krone.

Forskerne kaller det tilbakeholdt overskudd, mens det egentlig er snakk om en beslutning om ikke å ta utbytte, men å la pengene stå i bedriften for å finansiere nye investeringer til arbeidsplasser.

Å kalle dette for inntekt er å regne inn inntekter man aldri har fått til eget forbruk.

Det neste grepet er å gjøre en tilsvarende øvelse for boligen din. La oss si at du bor i en villa til 10 millioner kroner, og at den kunne vært leid ut for 30.000 kroner i måneden. I dette tilfellet legger SSB-forskerne på det de kaller for verdien av boligtjenester for bolighushold - slik at man får 360.000 kroner i beregnet inntekt for å bo i sin egen bolig.

Å kalle dette for inntekt er å regne inn inntekter man aldri har fått til eget forbruk.

Den siste manøveren er å beregne en teoretisk kapitalgevinst på egen bolig - altså å beregne en inntekt ut fra verdistigningen på boligen din fra ett år til et annet - altså på nytt en teoretisk papirgevinst.

Å kalle dette for inntekt er å regne inn inntekter man aldri har fått til eget forbruk.

Er dette helt på jordet?

Vel, ikke helt. Det følger økonomisk teori, men er ubrukelig i norsk politisk virkelighet, og kolliderer med en politisk enighet om å stimulere til at eierne lar overskudd stå i bedriften.

Men hvis du ønsker å belyse ulike gruppers andel av verdiskapingen i et samfunn, så bidrar denne forskningen til å supplere bildet i offisiell statistikk. Litt forenklet blir det som forskjellen på ligningstallene for formue og den reelle formuen til de rikeste, og prinsippet følges blant annet i amerikansk regnskapsskikk der «papirgevinster» vises i resultatregnskapet.

Problemet oppstår når den teoretiske økonomiske forskningen utlegges som noe nytt Statistisk sentralbyrå har funnet ut.

Det er en tilsnikelse, for den offisielle statistikken holder fast på inntektsbegrepet de fleste av oss bruker - nemlig pengene du faktisk har fått.

Når SVs Kari Elisabeth Kaski omfavner den nye forskningen og vil ha skatteendringer, så er det verdt å huske at det innebærer at man mener at inntekter folk aldri har fått og teoretiske leieinntekter for å bo i egen bolig, skal inngå i skatteberegningen.

På to punkter mener jeg forskningen er ulogisk:

1. Forskerne legger til andelen av overskuddet i private selskaper, men trekker ikke fra full utbytteskatt (men fordeler den over flere år, fordi de mener skattyterne vil tilpasse seg). Det er ulogisk å være teoretisk på den ene siden av regnestykket, og praktisk på den andre siden. Mer logisk ville vært å trekke fra cirka 33 prosent for den beregnede andelen av overskudd etter skatt.
2. Forskerne utelater tjenester for mange hundre milliarder kroner som kommer fra staten, fylkene og helseforetakene, men nøyer seg med å beregne verdien av kommunale tjenester.

For å illustrere det første punktet, så mener jeg at dersom vi først sier at Lerum-familiens andel av overskuddet etter skatt er en inntekt nå, så burde det følge logisk at skatt på utbytte også beregnes teoretisk på samme tidspunkt.

Men det andre punktet er viktigere, fordi det undervurderer hva de som tjener minst og betaler minst skatt får tilbake fra fellesskapet. Hvis forskerne først skal ta med verdien av subsidierte eller gratis offentlige tjenester, så må man ta med alt - ikke bare kommunene.

Forskerne erkjenner at offentlige tjenester bør inngå, og peker på at de produseres av både kommuner, fylkeskommuner, helseregioner og staten - og at noen er individuelle, mens andre er kollektive. Likevel dropper de alle andre offentlige tjenester utenom kommunene.

SSB-forskerne argumenter heller ikke for hvorfor de har droppet statlige tjenester og helseforetakene, men sier bare at de vil «begrense oss til de tjenestene som blir tilbudt innbyggerne av kommunene» (side 73 i rapporten).

En slik avgrensning gir opplagt et feil bilde.

I klartekst: Gratis sykehus og gratis høyskoler og universitetsutdannelse er kollektive ytelser som utjevner økonomiske forskjeller. Å utelate slike ytelser betyr at ytelser for mange hundre milliarder kroner i året blir glemt.

Et siste poeng: Vi er 5,4 millioner innbyggere som sammen eier Oljefondet, som i skrivende stund er på 12.306 milliarder kroner. Hadde vi valgt å dele opp fondet til individuelle pensjonskontoer, ville den teoretiske økonomiske ulikheten blitt helt annerledes. Da ville hver innbygger også fått en teoretisk beregnet inntekt ut fra verdistigningen fra ett år til et annet.

Konklusjon: Norge har lav ulikhet når vi bruker samme regnemåte som FN og andre land, og det er fornuftig å beskatte reelle inntekter - altså penger som folk mottar på egen hånd - og ikke teoretiske inntekter som sparte leiekostnader ved å bo i egen bolig.

Den nye SSB-forskningen er interessant i å beskrive hvem som kontrollerer verdiskapningen, men det er ingen ny offisiell og nøytral statistikk. Den er rett og slett ny forskning som kan diskuteres som all annen ny forskning, verken mer eller mindre.

PS! Hva mener du? Er det greit at Statistisk sentralbyrå driver med forskning som brukes politisk, eller bør de holde seg til kun å levere nøytral og objektiv statistikk? Skriv et debattinnlegg!