Gå til sidens hovedinnhold

Stadig flere har råd til egen bolig fordi rentene er rekordlave

Stadig flere kjøper sin første bolig. Likevel fortsetter klagesangen over at studenter ikke kan kjøpe seg leilighet på Frogner.

Nett på sak

Det er på tide å skrote den såkalte sykepleierindeksen og se på hva som faktisk skjer.

Renten er vedvarende rekordlav og det er billig å bo i egen bolig. Vi må ti år tilbake for å finne et år hvor flere førstegangskjøpere har kommet inn i boligmarkedet, viser ny statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita.

- Til tross for sterk boligprisvekst de siste 20 årene, ser det ikke ut til at den gjengse førstegangskjøper har større vansker med å komme seg inn i boligmarkedet nå enn tidligere. De fleste med vanlige inntekter finner en vei inn i boligmarkedet. Mange unge er flinke til å spare og utnytter det lave rentenivået, rundt 60 prosent kjøper sammen med partnere, venner, søsken eller foreldre og flere får foreldrehjelp. Med avkjøling i markedet og svak prisutvikling ligger det godt til rette for at førstegangskjøpere vil ta enda større andeler av boligmassen i tiden som kommer, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving.

Det som faktisk skjer er altså helt annerledes enn den stadig klagingen på hvor vanskelig det er å komme inn i boligmarkedet.

Det er riktig at prisene har økt, men det alle ser ut til å glemme er at det har også lønningene til boligkjøperne.

Og best av alt: Nå ligger de beste rentene nede på 1,2 til 1,3 prosent, ifølge Finansportalen.

Unge og boligkjøp er tema når ungdomspartilederne møtes til debatt under Arendalsuka tirsdag klokken 18. Du ser den direkte i Nettavisen her:

Det mest misforståtte er den såkalte sykepeleierindeksen. I motsetning til det mange medier rapporterer, så viser den ikke hvor mange boliger en sykepleier har råd til å kjøpe - men hvor mange boliger vedkommende får låne penger til å kjøpe.

Nyansen mange går glipp av er at problemet ikke er betalingsevne med en lønn på 600.000 kroner, men at bankene er satt under offentlig styring og ikke får lov til å låne sykepleieren penger.

Det er for øvrig ganske uinteressant om en sykepleier har råd til fem eller 20 prosent av boligene som er ute i markedet. Vedkommende ønsker trolig bare å kjøpe en bolig, så det avgjørende er om sykepleieren kan skaffe seg et relevant tak over hodet eller ikke.

Indeksen er et samarbeid mellom Eiendom Norge og Eiendomsverdi, og den viser korrekt nok at en person med 600.000 kroner i årslønn bare får låne penger til et par prosent av ledige boliger i Oslo-området.

Det vanvittige er ikke prisen på leilighetene, men at bankene er påsatt en tvangstrøye der de ikke får låne ut nok penger til at en person med verdens tryggeste jobb og relativt god inntekt kan kjøpe seg bolig.

Årsaken er ikke bekymring for sykepleieren, men for bankene (som om de ikke kan vurdere bedre enn politikerne hva de tør.å låne ut).

Hvis man går litt dypere i materialet, så viser utregningene til sykepleierindeksen at en person med 600.000 kroner i årslønn og normalt forbruk har råd til å bruke 19.400 kroner i måneden på bolig.

Hvis vi strekker regnestykket litt: Med bundet rente (tre års rentebinding), rentefradrag og et avdragsfritt lån betyr det en slik person vil klare å betjene et lån på over 10 millioner kroner.

(Et lån på 10 millioner kroner gir 240.000 i årlige renteutgifter før skatt, og eller rundt 20.000 i måneden - altså det sykepleieren, ifølge indeksen, har råd til). I tillegg kommer over 50.000 kroner i redusert skatt som en buffer.

Poenget er ikke at jeg vil råde en sykepleier til å kjøpe seg en førstegangsbolig til 10 millioner kroner, men å påvise at det ikke er matematikk som hindrer folk med normalt gode inntekter å kjøpe seg bolig med dagens rente- og boligmarked.

Det alle ser ut til å glemme er at rentenivået betyr at boligkostnadene totalt sett blir lave selv om boligprisene øker. Selvsagt er det en sjanse for at rentene på sikt vil øke, men det er en risiko det går an å gardere seg mot ved å binde renten på fem eller ti år.

Egentlig er det galskap satt i system: I frykt for å skape tapere på lang sikt, er politikerne enige om en lånebegrensning som skaper tapere hver eneste dag ved å tvinge ut folk som egentlig har råd til å kjøpe egen bolig.

PS! Hva mener du? Er det en boligkrise, eller er virkeligheten slik at de aller fleste kommer seg inn i boligmarkedet? Skriv et debattinnlegg!