Autoritære land slår seg sammen mot demokratiene. Kinas diktator Xi Jinping har tatt mål av seg til å lede denne ondskapens nye akse: Kina, Russland, Iran og Nord-Korea. Med på laget håper de å få Saudi-Arabia, og kanskje også Tyrkia på litt lengre sikt.

At dette er onde regimer er det liten tvil om: Kina holder over én million av sine innbyggere i konsentrasjonsleirer i Xinjiang-regionen. Russland har invadert Ukraina og terroriserer sivilbefolkningen. Iran henretter sine egne unge som våger å protestere mot preste-diktaturet.

Nord-Korea sulter sin egen befolkning og truer omverden med atomvåpen.

Les også: I dag møtes to forbrytere i Moskva

Men diktaturenes allianse er i framgang. De siste dagene har verdens to mektigste autoritære ledere vist seg fram foran TV-kameraene i Moskva for å understreke sitt «grenseløse vennskap» og sin sterke motstand mot USA og Vesten.

Demokrati er en trussel

Da Vladimir Putin besøkte Xi Jinping i Beijing i forbindelse med vinter-OL i fjor, het det i felleserklæringen etter besøket at de delte syn på «ytre fiender» som truet Russland og Kina:

«Visse stater forsøker å påtvinge andre land sine egne demokratiske standarder (...). Slike forsøk på hegemoni utgjør en alvorlig trussel mot global og regional fred og stabilitet.»

For disse to diktaturene er USA og Europas demokratiske styreform en alvorlig trussel, som de hevder kan føre til krig. To uker etter at erklæringen ble undertegnet, var det ikke demokratiske stater, men Putins Russland som angrep Ukraina.

Global fredsmekler?

Kinas diktator Xi Jinping har nylig lansert sin egen fredsplan for Ukraina. Derfor var det ventet at han ville snakke med Putin om krigføringen under besøket i Moskva, slik at han i enda sterkere grad kunne framstå som en global fredsmekler.

De forventningene gjorde han til skamme. Det ble ikke lansert noen nye initiativ eller forslag til fredsløsninger, og vi fikk ikke høre offentlig at Xi hadde gjort noen forsøk på å presse Putin til å trekke tilbake sine angrepsstyrker. Noe som fra ukrainernes side er et absolutt krav for å kunne starte fredsforhandlinger.

Xi har forsøkt å gi et inntrykk av at Kina stiller seg «nøytral» til krigen i Ukraina.

Kineserne har ikke sagt at de fordømmer krigen, men heller ikke at de støtter den. Samtidig gir kinesiske statskontrollerte medier og propagandister et klart inntrykk av at det er USA og Vesten som har skylden for krigen:

«USA og Vesten har skylden»

«Utbruddet av konflikten mellom Russland og Ukraina var det uunngåelige utfallet av den amerikanske regjeringens langsiktige strategi», skrev Yang Guanghai i en nylig utgitt studie av krigen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Yang er professor ved Kinas nasjonale universitet for forsvarsteknologi, og artikkelen er trolig forhåndsklarert med de politiske myndighetene i Kina. Han fortsetter slik:

«USAs utnytting av Ukraina som en stedfortreder vil ikke endres. På samme måte som Russland er Kina også et sentralt mål for USAs strategi for stormakts-konkurranse.»

Kamp mot USA og Vesten står øverst på den storpolitiske dagsorden når Putin og Xi møtes. Begge klager over at USA forsøker å «omringe» dem, både militært og økonomisk. Og Xi har i klare ordelag anklaget amerikanerne for å hindre Kinas utvikling og vekst.

Putins beste venn

Under besøket i Moskva framsto Xi i enda sterkere grad enn før som Putins beste venn og støtte i verden. Kina og Russland skal nå samarbeide tettere, både politisk og økonomisk. Det siste er viktig for Russland. Putin håper at Kina kan forsyne dem med nødvendig teknologi for å holde våpenindustrien i gang etter at EU og USAs sanksjoner har stengt handelen med mange avgjørende produkter. Og Kina skal få enda bedre tilgang til billig olje og gass fra Russland.

Xi Jinping og Vladimir Putin overøste hverandre med skryt for sine autoritære styremåter, og Xi anbefalte også at Putin tok en ny periode som president i Russland. Han trengte ikke å spørre om russerne var enige. Riktignok skal det gjennomføres et presidentvalg i Russland om et års tid. Men i likhet med i Kina er valg i Russland nå stort sett bare en formalitet, med utfallet forhåndsbestemt av makthaveren.

De to diktatorene omfavner hverandre i dagens storpolitiske situasjon. Men det er ingen tvil om hvem av dem som er sterkest.

Kina har flere folk, mye større økonomi og trolig også et mer moderne og sterkere militærvesen enn Russland. Men Kina trenger Putin i Russland. Derfor ønsker de også at han skal lykkes i sin krigføring mot Ukraina.

Hvis Ukraina vinner krigen og Putin mister makten, vil det være en katastrofe for Kina. Da kan Russland få et regime som heller forsøker å nærme seg Europa og USA, og kanskje til og med gjeninnfører et slags demokrati i landet. Det vil føre til at Kina blir ytterligere isolert i sin streben etter å bli verdens ledende stormakt.

Kina og Russland var fiender

For øyeblikket ser det ut til at vennskapet mellom Xi og Putin er bunnsolid, slik det feires i Kremls storslagne haller. Men Putin bør ikke være for trygg på kineserne.

De husker godt Tsar-Russlands fiendtlige overtakelse av kinesisk territorium i Nordøst-Kina og russernes invasjon av Mandsjuria. Selv etter at kommunistene hadde tatt makten i både Russland – som da ble Sovjetunionen – og i Kina, var forholdet mellom landene ofte spent. Stalin og Mao stolte ikke på hverandre, og enda verre gikk det da Sovjet ble ledet av Stalins etterfølgere.

Les også: Xi og Putin: Russland og Kina har ingen militær allianse

Maos syn var at Tsar-Russland urettmessig hadde tiltvunget seg enorme arealer i Sibir og på Kamtsjatka som egentlig tilhørte Kina. I 1969 førte spenningene mellom Sovjet og Kina til krigshandlinger både ved grenseelven Ussuri i nordøst og i Xinjiang-regionen i vest. Mao hevdet på den tiden at Sovjetunionen planla et atomangrep på Kina.

Sovjetiske styrker gikk seirende ut, det ble erklært våpenhvile, og Maos Kina oppnådde ikke noen gjenerobring av omdiskuterte landområder.

«Den langvarige konflikten»

Da jeg var korrespondent i Kina omtalte kinesiske historikere gjerne forholdet til Russland som «den langvarige konflikten». Den russiske motparten hadde gjennom historien gjort Kina stor urett og erobret enorme landområder som skulle tilhørt Kina.

Slik vurderer fortsatt mange kinesere Russland. De gleder seg over at Kina ser ut til å ha et sterkt overtak på sin nabo i nord, selv om dette overtaket akkurat nå viser seg gjennom tilsynelatende vennligsinnet handel og samarbeid.

Men situasjonen kan raskt snu.

Autoritære ledere har det med å kunne skifte raskt i spørsmål om hvem som er venn eller fiende.

I 1939 trodde Stalin at han hadde sikret seg gjennom ikkeangrepsavtalen med Hitler. De to diktaturene skulle dele Europa mellom seg. Så gikk Tyskland til krig mot Sovjet to år etterpå.

Kina kommer nok ikke til å angripe Russland for å erobre tilbake territorier. Det trenger de ikke. For etter hvert som russernes økonomi og militære styrke svekkes av krigen mot Ukraina kan kineserne gradvis øke sin innflytelse og ta kontroll over russiske naturressurser.

Putin kan svekkes så mye at han blir en kinesisk vasall og Russland et kinesisk lydrike.

Da kan vi få se en ny sol stige opp i øst: Keiser Xi Jinping av Eurasia.