«I januar var jeg til stede på et møte i Norske Aviser Landsforening, sier Nettavisens redaktør, Knut Ivar Skeid.

- Da jeg begynte å lufte mulighetene på Internett for dem, oppførte de seg som en gjeng gamle typografer den gang Macintoshen kom. Det var da jeg skjønte at dette kunne bli en suksess».

Les også: Knut Olav Åmås: Rufsete, rå, plump, original og jordnær. Gratulerer med de første 25 årene

25 år senere er Nettavisen en suksess, ikke bare for seg selv, men også for lesere og konkurrenter. Den norske mediebransjen er helt i verdenstoppen i digital utvikling, og Nettavisen skal ikke få æren for det alene, for her har det vært tatt modige valg av både eiere og redaktører over hele landet.

Men det faktum at det norske mediemarkedet ble beriket av en ren nettavis før alle andre land, hjalp utvilsomt på den digitale motivasjonen til konkurrentene.

«Vi er klar over at vi til tider har blitt oppfattet som kontroversielle», skrev politisk redaktør Erik Stephansen i en epost om Nettavisens jubileum.

Les også: Olav T. Sandnes: Gratulerer med dagen, din store rakker

For meg har ikke Nettavisen vært så kontroversiell, men jeg skal innrømme at den av og til er en brysom konkurrent, akkurat slik den skal være.

Jeg oppfatter at Nettavisen er en litt rølpete rockertype av en avis, og i så måte har dyrket videre på den opplevelsen som Knut Ivar Skeid beskrev for 25 år siden. Nettavisen ønsker å sparke oss andre i leggen, og det er bra.

Ved 25-årsalderen er det alltid fare for at man begynner å bli litt mer satt og voksen i stilen, men i Nettavisens tilfelle tror jeg de neste 50 årene kommer til å fortsette i Mick Jaggers ånd.

Les også: Gunnar Stavrum: 1. november 1996 gikk alarmen hos VG, Dagbladet og Aftenposten

Selve sammenligningen av de evigunge i Rolling Stones og Nettavisens posisjon som Norges første rene nyhetsavis på nett, bringer for øvrig tankene videre til en av Stones’ mest legendariske låter, «Start Me Up».

Gratulerer med 25 år - og lykke til i den fortsatte kampen for å sparke oss andre på leggen i den moshpiten dere stadig inviterer til.