Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
I disse dager reiser vår nye statsminister og klimaminister til Glasgow. Målet er å få til mer forpliktende avtaler om klimakutt og en finansieringsordning som sikrer at den tredje verden også er med på dette.
Det er lett å bli matt av toppolitikere som snakker og snakker. Og selv om verdens politikere tar klima stadig mer på alvor, er det dessverre langt frem før vi får til den handlingen vi trenger.
Les også: Norge trenger en kynisk klimapolitikk basert på fornuft, og ikke følelser
Det grønne skiftet er først og fremst et enormt teknologiskifte. Dette skiftet vil skje av seg selv, da verden kommer til å etterlyse renere, bedre og billigere energiformer helt uavhengig av politikk. Vi har gått gjennom slike teknologiskifter tidligere og det har i grunn gått knirkefritt.
Men – denne gangen har vi et tilleggsmoment som ikke er uvesentlig, men selve hovedproblemet: En klokke som tikker.
«Start med deg selv», tenkte jeg i 2015. Da bestemte jeg meg for å fase ut all personlig forbruk av fossile brensler.
Vi har dessverre to biler på grunn av min kones jobb. Vi begynte med å bytte ut den ene til elektrisk og jeg kjøpte en elsykkel jeg kunne bruke til korte turer. Deretter byttet vi ut den andre og har nå to elbiler. Så byttet jeg ut gressklipper, motorsag og alle andre småverktøy med elektrisk fremdrift. I utgangspunktet slipper ikke bruken av disse ut mye Co₂, men et mål er et mål. Dessuten er det deilig å ha verktøy uten startproblemer og med stadig behov for oljeskift.
Så fjernet vi oljefyren i huset vårt, og jeg bestemte meg for å slutte og fly. Ungene var helt med på den, da de ikke er særlig glad i å fly uansett. Jeg har ikke kjøpt en flybillett på fem år, og det fungerer helt fint.
Det hender jeg har times møter i Trondheim og Bergen. Dit tar jeg toget og jobber underveis eller jeg kjører elbil. En klar utfordring, men det går fint. Utenlandsreiser med ungene foregår med elbil. Det oppleves overhodet ikke som et offer. Vi bare gjør ting på en annen måte og besøker litt andre land.
Deretter monterte jeg solceller på taket for å dekke deler av eget energiforbruk. Hytta går allerede på solstrøm, men kjøleskapet brukte propangass. Jeg utvidet solcelleanlegget med større panel og batteri, og nå går kjøleskapet på egen solstrøm.
Det som gjensto var båten, som ble elektrifisert våren 2020. Noe jeg er kjempefornøyd med.
Status omtrent fem år etter er at det som gjenstår er komfyrtoppen på hytta. Den går på gass.
Det er altså mulig. Jeg lever et godt norsk middelklasseliv med bil, hus, hytte og båt og jeg forbrenner nesten null fossile brensler.
Les også: Klimanørds i forkledning
Kritikken mot dette vil jeg anta er at dette viser at jeg har god råd. Det har jeg i grunn ikke, jeg har en helt normal norsk inntekt. Det er ikke noe ved det jeg har gjort som ikke andre i tilsvarende situasjon kunne gjort. Og alle investeringene jeg har gjort gjør at jeg har mindre driftsutgifter underveis. Det hele går opp i opp. Åpenbart er ikke dette for alle. Men for svært mange så er dette mulig.
Dersom vi som faktisk har mulighet til det gjør disse grepene, er det ikke lenger et marked for gass og olje. Hele greia faller sammen som et korthus og klimamålene er innenfor rekkevidde.
Jeg pleier å si: Elbil er opprør. Solceller på eget tak er opprør. Mitt lille opprør mot fossil energi er ikke noe offer.
Det er gøy, og det gjør mitt liv bedre. Den nye teknologien er bedre enn den gamle, og mitt liv er bedre nå enn tidligere. Slik blir det for deg også.
Alle trenger ikke slutte å fly eller å spise kjøtt. Vi kan gjøre forskjellige ting. Du trenger ikke ta hele lista. Ta de tingene som passer deg, men gjør såpass at det faktisk monner. Strekk deg litt ut av komfortsonen. Vi må kreve det av både oss selv og våre politikere.
Teknologiskiftet skal ikke bare skje som en naturlig overgang. Det må skje fort. Vi har nemlig utsatt handling i så mange tiår at vi henger et halvt århundre etter i klimahandling. Istedenfor at vi startet overgangen på åttitallet, når klimaet først sto på agendaen, har vi gjennom politiske vedtak, omvendt subsidiering og aktiv trenering gjort det motsatte.
Den oljeavhengigheten vi har i dag er en villet politikk som kommer fra en rekke små og store politiske aktører og næringsaktører internasjonalt. Dette må brytes.Selv om det teknologiske grønne klimaskiftet er et enkelt teknologiskifte, er det blitt et skifte som krever politisk og personlig handling langt utover hva som er normalt.
Verden har blitt enige om å halvere klimagassutslippene innen 2030 og gå mot null i 2050. Av verdens samlede energiforbruk er i dag 90 prosent fossilt. Smak på de tallene og se for deg den handlingen som må til. Dette skjer ikke av seg selv.
De gode nyhetene er at all denne nye teknologien vil gjøre ditt liv bedre, sunnere og sikre trygge nye arbeidsplasser. Det krever handling – også fra deg personlig. Du må ta noen valg i livet ditt det neste tiåret som du kanskje ikke trodde du ville ta.