Nå er tålmodigheten slutt hos velgerne. De finner seg ikke lenger i ansvarsfraskrivelse og handlingslammelse hos norske politikere generelt, og regjeringen spesielt.

Nå har over 511.000 nordmenn meldt seg inn i Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm».

Forbannelsen og fortvilelsen er forståelig.

For samtidig som kulden setter inn, selger de offentlig eide norske kraftprodusentene strøm ut av landet og presser opp prisene innenlands.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Eierne, som er stat og kommuner, selger vannkraften til høystbydende i Europa i stedet for å sørge for rimelig strøm til innbyggerne her i landet.

  • På det verste kostet en kilowattime over åtte kroner, inklusivt linjeleie og avgifter.
  • Med slike priser koster det 200 kroner i døgnet å ha en normalt kraftig stråleovn på.

Strømpakken fra Stortinget monner lite mot de rekordhøye strømregningene. Det som ble solgt inn som halvparten av kostnaden over 70 øre per kilowattime, er i praksis bare 15-20 prosent av ekstrakostnadene.

Ser vi igjennom bortforklaringene, så får husholdningene svi for en elektrisitetspolitikk som har feilet, og det er helt urimelig.

Slik situasjonen er nå bør staten ta hele ekstraregningen og ikke skyve forbrukerne foran seg som støtpute.

Politikerne famler etter løsninger, men har til nå ikke vært villige til å betale seg ut av problemene.

Løsningen er nemlig ikke veldig komplisert, og kan bestå av to deler:

  • Staten må sette en makspris på strøm til forbruker, eller kompensere 100 % av alt over makspris.
  • Vi må revurdere den vanvittige planen om å elektrifisere sokkelen og invitere gigantiske datasentre til Norge.

Det første tiltaket sikrer nordmenn tilgang til elektrisitet til forsvarlige priser.

Det andre tiltaket bedrer energibalansen og sikrer strøm til husholdningene.

Makspris på strøm: 30 øre per kilowattime

Det er minimal støtte blant norske velgere til å importere europeiske strømpriser til Norge, men det er akkurat hva som skjer hvis det ikke er noen begrensninger på eksporten via utenlandsledninger. Da velger Statkraft og de kommunalt eide kraftverkene å selge strømmen til høystbydende. Slik blir vår felles vannkraft brukt til å lage en ekstraskatt for stat og kommuner.

Les også

Høye strømpriser er en politisk bestemt ekstraskatt som plyndrer vanlige folk

Les også

Regjeringens knuslete strømpakke stopper ikke forbrukernes blødninger

Plaster på såret er at staten kompenserer 55 prosent av gjennomsnittsprisen over 70 øre per kilowattime (før avgifter og linjeleie) - med et tak på 5.000 kilowattimer i måneden.

Dette er for grådig.

De siste ni årene har prisen på selve strømmen vært rundt 30 øre per kilowattime, så det er et mer realistisk nivå for en maksimalpris. Alt over bør staten kompensere 100 %, uten noe tak på forbruket.

Så vil noen innvende at det vil stimulere til overforbruk, men det er feil. For med dette prisnivået har faktisk strømforbruket blant folk flest falt med 13 prosent de siste ti årene. Og folk med store eller trekkfulle hus bidrar uansett med høye strømregninger, avgifter og nettleie. Det er ingen grunn til å gjøre strøm til fordelingspolitikk, for dette handler ikke om vanlige folk vrs de rike - men om folk flest sine lommebøker vrs staten. Taket på 5.000 kilowattimer er ikke for å hindre forbruk, men for å slippe unna regningen for den feilslåtte politikken.

Et slikt tak gir en pris til forbruker på 80-85 øre, inklusivt avgifter og nettleie. Og milliardene vil fortsette å strømme inn til de statlige og kommunale eierne av kraftselskapene.

Nettleie uten «Joker Nord-prising»

Som kjent består el-regningen både av prisen på strøm, ulike avgifter og prisen for å bruke ledningsnettet (nettleien). Det siste brygger opp til å bli en ny konflikt, nå som den er midlertidig utsatt. I korte trekk skal forbrukerne betale linjeleie tilsvarende den timen i måneden man bruker mest strøm. Det høres sikkert lurt ut for teoretiske økonomer, men i virkeligheten er det «Joker Nord» (altså et spill der reglene er helt uforståelige og endres underveis - og der det er fort gjort å tape trygda).

Bare tenk på julaften, da ribben sto i ovnen, pinnekjøttet dampet i gryta, potetene ble kokt og alle skulle dusje samtidig. For vanlige folk er det helt umulig å tilpasse seg en slik regel. Den er ikke nødvendig heller, så lenge prisen på strømmen varierer gjennom døgnet og folk uansett har en egeninteresse av å styre forbruket.

Elektrisitet er et grunnleggende behov

Når politikere og økonomer mister kontakten med virkeligheten, blir det skrivebordspolitikk. Bare tenk på kommunale vannverk og forestill deg at vi kunne solgt vannet til Saudi-Arabia. Da ville den økonomiske verdien av vann steget, og norske kommuner ville tjent grovt på å selge vannet ut av landet. Årsaken til at det ikke skjer er at vi har definert vann som et felles gode og en nødvendig infrastruktur.

På samme måte er tilgang til elektrisitet et grunnleggende behov for nordmenn flest, og norsk industrihistorie bygger på at tilgang til rimelig kraft er et konkurransefortrinn. Det betyr ikke at vi bør avblåse all norsk eksport, men begrense eksporten til overskuddskapasiteten - alternativt fortsette som nå, men kompensere husstandene når prisene går over maksimalprisen.

Selv i et kriseår som 2021 er det solgt rundt 18.000 gigawattimer strøm til utlandet - eller altså 18 milliarder kilowattimer, noe som er rundt halvparten av det alle norske husholdninger bruker på et år.

Norske husstander bruker rundt 38.000 gigawattimer strøm i året, og forbruker har falt de siste årene. Til sammenligning produserer Norge rundt 152.000 gigawattimer.

Det er altså nok å ta av for å sikre husstandenes forbruk, siden husholdningene bare bruker 1/4 av all elektrisiteten som produseres.

FAKTA: Norge har 2,5 millioner husholdninger, som i gjennomsnitt bruker 15.400 kilowattimer. Elektrisitetsforbruket per person er 7.1 kilowattimer.

Les mer her: Energiforbruk i husholdninger i Norge

Kutte ut de mest vanvittige prosjektene

Så lenge Norge fortsetter å selge strøm til et europeisk marked og til europeiske priser, så hjelper det lite å bygge ut vindkraft eller ny vannkraft. Mye av den økte produksjonen innenlands vil bare bli solgt dyrt til tyske og britiske strømkunder (og sørge for høye priser innenlands).

Men hvis vi skal bli mer selvforsynte på strøm til stabile, lave priser, så vil det være smart å bygge ut mer eller kutte ut de mest vanvittige prosjektene.

Det mest absurde forslaget er å stenge ned gasskraftverk ute i Nordsjøen, og drive oljeplattformene med strøm fra land. På papiret får det ned klimagassutslipp i Norge, men siden gassen uansett forbrennes av kjøperne er totalregnskapet mer klimagassutslipp på grunn av energitap på ledningene og frakt av gassen.

Til alt overmål koster det cirka 50 milliarder kroner, der statskassen - det vil si husholdningene - får mesteparten av regningen.

Vi skal altså betale mer skatt for å finansiere et nytt forbruk av elektrisitet som presser prisene oppover.

Og det er ikke småtteri: - Ifølge Equinor vil elektrifiseringsplanene som nå foreligger kreve rundt 10 terawattimer (TWh) strøm fra land frem til 2030, i tillegg til de 8 TWh som allerede brukes på sokkelen, skriver E24.

Som om ikke det er nok, forsøker Norge å få Google og andre til å etablere ekstremt kraftkrevende datasentre i Norge.

Ifølge NVE kan det betyr inntil 14 TWh i strømforbruk i 2040 - eller omtrent hele kraftoverskuddet i Norge i et normalt år.

Les mer: Energibruk fra datasentre i Norge

Når man ser alt dette under ett, så er det ikke rart at over en halv million mennesker melder seg inn i en Facebook-gruppe eller at raseriet over lokale vindmøller er stort.

Hvis vi løfter blikket, ser det mørkt ut så lenge politikerne sender regningen videre til husholdningene for en elektrisitetspolitikk som virker helt feilslått:

  • I vanlige år har Norge overskudd på strøm, men velger likevel å la innbyggerne betale europeiske priser.
  • De samme innbyggerne skal betale 50 milliarder kroner for å elektrifisere sokkelen og gjøre strømmen enda dyrere.
  • Til alt overmål gjør Norge hva landet kan for å invitere enormt kraftkrevende datasentre og bitcoin-utvinning.

Det er egentlig bare én part som blir glemt, og det er norske husholdninger.

De skal få svi.

Og da er det ikke rart at både vanlige og uvanlige folk blir forbannet!

PS! Hva mener du? Bør norske politikere prioritere billig strøm til norske husholdninger, eller bør vi tenke på eksportinntektene og selge strømmen dyrt til Europa i stedet? Skriv et debattinnlegg!