I dag starter lønnsoppgjøret i privat sektor, og partene kommer til å forhandle dag og natt om noen få tideler i lønnsvekst. For de ansatte handler det om økt kjøpekraft, mens enkelte bedrifter har nok med å overleve.

Det alle glemmer er hvor milliardprofitten egentlig havner. Stikkord er økte skatter og avgifter, og enorm fortjeneste på strøm.

Statistisk sentralbyrå tror at både prisene og lønningene øker med fem prosent i år. Det betyr i så fall at prisveksten spiser opp lønnstilleggene, og slik har det vært de åtte siste årene.

– Med denne utviklingen vil reallønnen nesten ikke ha økt siden 2015. Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne en like svak lønnsutvikling over en så lang tidsperiode, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

I den samme perioden har oljeinntektene strømmet inn over landet, så da er det store spørsmålet: Hvem har stukket unna med fortjenesten? Er det eierne, direktørene eller staten?

Milliardregn over offentlig sektor

Ifølge skatteregnskapet var totale skatter i 2015 totalt 796 milliarder kroner, mens fjoråret endte på 1.736 milliarder kroner. I denne perioden økte prisene med 25 prosent, og ser vi årene før så var skatteøkningene omtrent på linje med prisstigningen fra 2015 – noen år litt over, andre år litt under:

• 2016: Skatten økte med 69 milliarder mindre enn prisstigning
• 2017: Skattene økte med 27 milliarder mindre enn prisstigning
• 2018: Skattene økte med 11 milliarder kroner mer enn prisstigning
• 2019: Skattene økte med 65 milliarder kroner mer enn prisstigning
• 2020: Skattene økte med 32 milliarder kroner mindre enn prisstigning
• 2021: Skattene økte med 29 milliarder kroner mer enn prisstigning
• 2022: Skattene økte med 744 milliarder kroner mer enn prisstigning

Totalt har stat og kommuner tatt inn over 700 milliarder kroner mer enn prisstigningen i denne perioden. Det skyldes utelukkende 2022.

Skatter, avgifter, renter og strøm

Hvordan kan det ha seg at vanlige folk får dårligere råd selv om de skulle få fem prosent i lønnsøkning?

Vanlige folk som tjener under 750.000 kroner ser pengene renne ut på dyrere strøm, økte renter, dyrere mat og generell prisstigning.

Vanlige folk som tjener over 750.000 kroner kan se en mulig lønnsøkning gå opp i røyk fordi regjeringen har innført en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent. For denne gruppen skal staten altså ha like mye i ekstra avgift som arbeidstakerne vil få i lønnsøkning!

Ekstra skatter på prisøkninger

Norges Bank kommer til å sette opp rentene helt til prisstigningen er under kontroll, og det rammer alle vanlige folk med boliglån hardt. Dyrere strøm og høyere avgifter slår rett inn på prisveksten fordi bedriftene må forsøke å velte økte kostnader over på kundene.

Staten er vinneren på mange områder:

• Når prisene stiger, så tar staten 25 prosent i merverdiavgift.
• Dyrere strøm gir først milliardprofitt til offentlige elverk.
• Staten tar ekstraordært et høyprisbidrag på 23 prosent for all strøm som koster over 70 øre per kilowattime.
• Samtidig har eierbeskatningen har økt fra to milliarder i 2005, til anslått 54 milliarder kroner i 2023.

Sett ned skatter og avgifter

Mens LO og NHO skal forhandle om tideler, så renner altså milliardene inn i statskassen. Resultatet er at private bedrifter må sette opp lønningene slik at vanlige folk nesten klarer å holde tritt med en prisstigning som gir klingende mynt i statskassen.

Norges Bank kommer til å fortsette å sette opp rentene til prisstigningen er under kontroll.

Hva bør regjeringen gjøre?

• Det umiddelbare og viktige er å fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften, som altså er en avgift på å ha folk i arbeid.

• På lengre sikt må det generelle skatte- og avgiftspresset ned, og det tegner til å bli en vinnersak for det borgerlige flertallet.

• Samtidig må strømstøtten gjøres bedre til man får kontroll over strømprisene. I en dyrtid som må er det urimelig at vanlige folk får en ekstraregning, mens staten drar inn milliardprofitt

(Mange tror at dagens strømstøtte tar 90 prosent av prisen over 70 øre per kilowattime, men det er feil. I praksis sitter forbrukerne igjen med godt over halvparten av den økte strømprisen, og de fleste bedriftene får nesten ikke støtte).

Lavere skatter og avgifter kan gi vanlige folk økt kjøpekraft uten å tappe bedriftene og true arbeidsplassene. Og det skulle bare mangle at staten gir fra seg noe av superprofitten hvis vi snakker om et spleiselag og en samfunnskontrakt.