Statens finansformue er på mer enn ufattelige 18.000 milliarder kroner. Samtidig har mange fått det betydelig trangere det siste året.

Energi- og matpriser har gått i taket. Kronekursen har falt som en stein, slik at prisen på alle importerte varer får et ekstra løft.

Manglende tillit

Svak kronekurs har flere årsaker. Rentedifferansen til andre land, svakere olje- og gasspriser samt mer urolige finansmarkeder svekker kronen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Men dette forklarer ikke alt. Selv om det går noe saktere enn før, strømmer olje- og gassinntektene fortsatt inn i statskassen i et voldsomt tempo. Oljefondet er rekordstort og nærmer seg 15.000 milliarder kroner.

Overskuddet på statsbudsjettet forventet regjeringen ved budsjettfremleggelsen i oktober skulle bli hele 1127 milliarder kroner i år. I tillegg brukes over 300 milliarder av oljeinntektene i statsbudsjettet. Med diverse påplussinger for å kompensere for inflasjon kommer dette beløpet til å øke ytterligere.

Denne pengebruken skulle tilsi god etterspørsel etter norske kroner og dermed sterkere kronekurs.

Det har ikke skjedd. Tvert imot er kronen nå bortimot rekordsvak, og det kan altså ikke forklares av renter, oljepris eller finansuro.

Da står vi igjen med tillit. Den norske staten opplever nå en tillitssvikt i kapitalmarkedet, selv om staten altså er både rekordrik og med enorme inntekter som fosser inn i statskassen.

Tillit til Norge som nasjon har vært svært viktig for de fleste regjeringer, og Norge trenger et godt omdømme utenfor våre grenser. At den sittende regjering har kastet denne politikken over bord skaper store konsekvenser for Norge og landets innbyggere.

Det handler om politikk

Ettersom statsfinansene her og nå synes å være i sin skjønneste orden, virker tillitssvikten ved første øyekast merkelig.

Men det er heller ikke nåsituasjonen som er problemet. Det er fremtiden.

Pilene peker nemlig et sted hvor statsfinansene kommer til å være helt annerledes enn nå, dersom ikke kursen endres dramatisk.

Og da er vi ved kjernen i problemet: Politikk.

Les også: Arbeiderpartiets landsmøte gir oss mer av det samme som velgerne ikke vil ha

Vi har nå en regjering som gjør alt den kan for å ødelegge økonomien. Dette gjør den både gjennom skattepolitikken, pengebruken, næringspolitikken, arbeidspolitikken og en generell ødeleggelse av privat initiativ.

Kort fortalt dreier det seg om:

• skattepolitikk som tvinger verdiskaperne til å flytte til Sveits
• offentlig pengebruk som vris fra fornuftige investeringer til enormt forbruk
• næringspolitikk som flytter penger fra lønnsom til ulønnsom virksomhet
• arbeidspolitikk som gjør det dyrere å ansette og mer attraktivt å gå på Nav
• ødeleggelse av alle private tilbud innen helse, utdanning og omsorg

I sum peker dette mot en total ødeleggelse av verdiskaping.

Våre to største og mest lønnsomme eksportnæringer, petroleum og fisk, er gode eksempler på hvor galt dette går. Mens det er politisk press for å avvikle den første, så skal den andre skattes i hjel gjennom grunnrenteskatt.

På den annen side skal regjeringen øse ut titalls, om ikke hundretalls, milliarder kroner til sterkt ulønnsom havvind, batterifabrikker, hydrogenproduksjon og andre nye næringer «vi skal leve av» i fremtiden.

Oppfører seg som en lottomillionær

Det interessante spørsmålet er hvorfor dette skjer nå.

Jeg ser egentlig bare en forklaring. Og det er den enorme statlige rikdommen jeg har nevnt innledningsvis.

Les også: Svakere krone, høyere renter og dyrere ferie for vanlige folk

Rikdommen har ført til lettsindighet hos våre politikere. Pengene har kommet for lett. Norge har vært for heldig. Derfor har det bredd seg en holdning hos politikerne om at det ikke er så farlig å ødelegge verdiskaping. At milliardærene drar, er ikke noe problem. Ei heller at statlige investeringer er ulønnsomme og bortkastet.

Politikernes holdning er at penger er det uansett mer en nok av, og ansvarligheten blir deretter.

Akkurat som en lottomillionær, tror staten nå at pengene varer evig. Derfor ser staten, akkurat som lottomillionæren, ikke lenger på prislappen når noe den vil ha skal kjøpes.

Problemet er selvsagt at verken lottogevinster eller oljefond varer evig dersom man ikke passer på pengebruken.

Uansvarlig

Uansvarligheten gjenspeiles også i hvordan stortingspolitikerne selv forholder seg til lover og regler.

Nylig har Riksrevisjonen avslørt nærmest korrupsjonstilstander på Stortinget. Når det gjelder godtgjørelse til stortingsrepresentanter har det verken vært etterlevelse eller kontroll.

Stortingsrepresentantene gir blaffen i hvordan de forvalter fellesskapets midler og spiser selv av lasset. Det blir ikke tillit av slikt.

Norske politikere er kort og godt svært gode til å søle med våre skattepenger.

Les flere kommentarer fra Jan Petter Sissener

Bruk pengene bedre og skap verdier

Hadde politikerne vært ansvarlige, ville dette vært helt annerledes.

Hadde politikerne faktisk vært opptatt av hva vi skal leve av i fremtiden, så hadde de lagt til rette for dem som skaper verdier.

Skal vi få dette til, så må rammebetingelsene for næringslivet og eierne være levelige. Det må være forutsigbarhet. I dag er det ingen av delene, og vi ser bare ødeleggelse fra statens side.

I stedet for å øse ut enorme summer til ulønnsomme «fremtidsnæringer», trenger vi lavere kostnader og forutsigbart skattenivå.

Hadde vi hatt det, ville ikke kapitalen forsvunnet til Sveits. Utlendinger ville også ha investert mer i Norge. Nå rømmer de fordi de ser hvor galt det går. Og derfor er også kronekursen der den er.

Vi kan selvsagt håpe at dette blir bedre etter neste valg, men det er langt fra sikkert.

Statens rikdom ødelegger Norge, og det stadig raskere.