(Nordnorsk debatt)

Det er samfunnsøkonomisk rasjonelt å få fortgang i utbyggingen av overføringskabler som skal jevne ut prisene mellom nord og sør, mener Statnett.

– Vi ser at lønnsomheten av å jevne ut forskjellene er større enn det vi har lagt til grunn tidligere, sa Statnett-direktør Gunnar G. Løvås til NRK på mandag.

Det vil altså være lønnsomt å sørge for at vi i Nord-Norge, får høyere strømpriser.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Bare for å minne folk på: Dette var altså ikke samfunnsøkonomisk rasjonelt i oktober i fjor. Nå er det det. Det forsterker inntrykket av at Statnett ikke egentlig baserer sine vurderinger på grundige utredninger.

Prisene i sør vil trolig bli påvirket lite av at overføringskapasiteten nordfra økes. Overskuddskrafta fra nord vil utgjøre en dråpe i havet, med dyre energi-overføringstap hvert år. Eksporten til EU vil ikke opphøre.

Strømprisen i Sør-Norge bestemmes i stor grad av at det finnes kunder i Europa som må betale høy pris for strømmen.

Bortsett fra direkte lønnsomhet er det få andre, konkrete argumenter som nevnes når Statnett nå vurderer å fremskynde høyere strømpriser i Nord- og også Midt-Norge. Tidligere har man i det minste bekostet seg noen fraser om forsyningssikkerhet.

Ingen nevner nordnorsk industri med et ord.

Samfunnsøkonomi er mer enn profittmaksimering. Økte strømpriser i nord kan få vidtrekkende konsekvenser, som jeg ikke kan se at Statnett tar hensyn til.

Vanligvis utredes jo infrastrukturutbygging i det vide og det brede før det politiske Norge må ta stilling til det. Det husker kanskje Løvås fra sin tid som fungerende direktør i Jernbaneverket.

En prisutjevning kan påvirke private husholdninger i nord. Det er ingen grunn å tro at det blir ubetydelig økning i pris. Gassprisene i Europa blir ikke lave i år. De vil trolig ikke falle mye på lang sikt heller. Vi ser frem til flere år med ustabilt energimarked.

Men det er ikke primært husholdningene som prisutjevningen vil ramme hardt. Prisøkning i kraft i Nord-Norge kan gjøre landsdelen mindre attraktivt for kraftkrevende industri.

Og det i sin tur kan gjøre Hurdalsplattformen til grei opptenning, for denne landsdelens vedkommende.

Distriktspolitikk, næringspolitikk, grønn omstilling og nordområdepolitikk - alt dette kan bli vanskelig å gjennomføre hvis strømprisene blir høyere i nord.

Det kan de, for ordens skyld, bli uten aktive grep for prisutjevning - også Nord-Norge er en del av et internasjonalt marked.

Men prisutjevning innenlands kan bestemmes politisk. Det kan ikke svensk eksportkapasitet.

Jonas Gahr Støre kalte seg for nordområdestatsminister, som ledet en nordområderegjering, da han holdt sin tale i Tromsø i forrige uke. Der spøkte han også om den dårlige overføringskapasiteten på strøm fra nord til sør.

Den ga oss i nord noen fordeler, som han mente at vi måtte ta godt i bruk.

Støre fremstår som nær sagt blind for den potensielt høyspente konflikten mellom regjeringens sosialdemokratiske prosjekt og statsbedriftens sololøp i strømsaken.

For samtidig som Statnett varslet fortgang i prisutjevningen, så varslet næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) en ny batteristrategi som regjeringen skal få på plass i løpet av våren.

Batteriindustrien i Norge kan omsette for 90 milliarder kroner i 2030. Det er et europeisk kappløp uten like for å være i forkant med etableringer.

Les også: Senterpartiet i fritt fall fordi velgerne fortviler over høye strømpriser og dyr bensin

Og Nord-Norge har naturlige fordeler her, og nærhet til nettet som gjør landsdelen særlig attraktiv.

Batteriproduksjon krever billig strøm og mye strøm. Kraftoverskuddet i Narvik, direkte tilkobling til nettet, og rimelige kraft- og nettleiepriser, ble sett på som forutsetning da et nytt batteriselskap skulle etableres der.

Freyr i Mo i Rana ble etablert med samme begrunnelse.

Nærheten til nettet så Balsfjord-kommune også som et fortrinn, da de ryddet plass nært trafoen for potensiell datalagringsindustri. Kommunen satser på sin nærhet til 420 kv-linja og investerer i å tiltrekke seg de rette aktørene.

En plausibel satsing all den tid en ny internasjonal fiberkabel skal ilandføres i Troms.

Hydrogensatsingen i Berlevåg og Hammerfest er også yndlingene i festtalene til Støre, Vestre og Espen Barth-Eide. Igjen, ekstremt kraftkrevende, avhengig av kraftoverskuddet og lave strømpriser i nord.

Det kan virke som om ingen annen industri enn kraftbransjen, vil øke sin lønnsomhet på å haste frem en prisutjevning mellom nord og sør.

Hos kraftindustrien kan til gjengjeld profitten gå i taket. Det er trolig surt for en del kraftselskap i nord å se kraftselskap i sør håve inn på høye priser.

Derfor vekker Statnetts utspill jubel hos interesseorganisasjonen Distriktsenergi. Distriktsenergi representerer de mindre kraftselskapene i Norge, mange av dem i Nord-Norge.

Les mer fra Norsk debatt her

Noen kraftkommuner i nord kan da tjene på prisutjevning, på kort sikt. På lang sikt kan de se industri flagge ut og fraflyttinga øke.

Det at man med denne prisutjevningen bokstavelig talt pisser i buksa for å holde varmen, er åpenbart ikke Statnett opptatt av.

Men så kan man spørre seg om det er noen som i det hele tatt ser på det store bildet?

Sist jeg sjekket var Statnett ikke politisk ansvarlig i dette landet. Gunnar G. Løvås er ikke folkevalgt, og politikkutforming er ikke en del av den ene statsbedriftens mandat.