«Kraftutvekslingen redder oss» skriver Dagens Næringsliv på lederplass. Avisen følger opp med at kraftimport er livsnødvendig siden det blir underskudd på kraft i Sør-Norge.

Kilden til DN er pressemeldingen fra Statnett, «2022 – nok et eksepsjonelt år», av Statnett-sjef Hilde Tonne.

Men skal man forstå kraftåret 2022, kommer man ikke utenom hva som skjedde året før.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Realitetene er at tidenes overproduksjon av elkraft ble sendt i kabler til Kontinentet. Det tappet kraftmagasinene ned til historisk lavmål og satte hele nasjonen i en kattepine.

Da kraftmagasinene i Sør-Norge nådde historiske bunnivåer sommeren 2022 kunne man bare håpe på kraftig høstregn eller import av langreist kraft gjennom de nye kablene, til skyhøye priser.

Men i stedet for å drive med journalistikk, kaller DN dette for «redningen».

La oss derfor se nærmere på grunnlaget for påstandene fra DN og Statnett-sjefen.

Drenerte kraftmagasinene

Følgende figur viser utviklingen i de sørnorske kraftregionene (NO1, NO2 og NO5) fra desember 2020, da Tysklandskabelen ble satt i drift, til august 2022 da kraftsituasjonen var prekær med rekordlav magasinfylling, kraftprodusentene måtte holde igjen og prisene gikk til himmels.

Median magasinfylling (perioden 1995-2022) viser sesongsyklusen, vinter (høyt forbruk/tapping), vår og sommer (lavt forbruk/snøsmelting) og høst (økende forbruk/nedbør). Den røde kurven viser faktisk magasinfylling i perioden fra desember 2020 til august 2022.

Ved inngangen til desember 2020, da Tysklandskabelen ble satt i drift, hadde Sør-Norge rekordhøy magasinfylling. Hele 55 TWh (milliarder kilowattimer) var på lager, 10 TWh mer enn normalt.

Ved inngangen til 2022, et drøyt år senere, hadde kraftmagasinene sunket til 29 TWh, 12 TWh under normalen. Og ved periodens slutt i august 2022, til tross for snøsmeltingen, hadde kraftmagasinene bare kommet opp i 33 TWh, hele 13 TWh under normalt nivå.

Det betyr at sesongjustert forsyningssikkerhet svekket seg med hele 23 milliarder kilowattimer i løpet av perioden.

Hvordan kunne det skje?

Eksporterte vekk hele forsyningssikkerheten

2021 var et tørrere år en normalt. Likevel produserte Statkraft og de kommunale kraftverkene som til sammen står for 90 prosent av norsk kraftproduksjon, mer enn noensinne. Det ble satt produksjonsrekord med 157 TWh, hvorav 144 TWh vannkraft.

Hvorfor satte Norge produksjonsrekord i et år som var tørrere enn normalt? Fordi det var mulig.

Og muligheten var den nye eksportkapasiteten til Tyskland og England som begge hadde påført seg selv kraftunderskudd på grunn av frykt for klimaet.

Les også: Politikerne har nok hørt på feil folk

Ut fra Norges største kraftregion, NO2 (Agder/Rogaland), går kablene til Tyskland og England samt til Danmark og Nederland. De nye kablene mer enn doblet kapasiteten ut av NO2.

Nettoeksporten ut av NO2 fra desember 2020 til august 2022 var mer enn 24 TWh, illustrert med følgende figur som viser netto eksport pr. måned og akkumulert.

10,3 TWh gikk til Tyskland og England som kom på i oktober 2021. Nettoeksporten til Nederland var 4,8 TWh, mens hele 9,2 TWh endte i vindkraftlandet Danmark. Så mye var altså dansk vindkraft verdt i form av forsyningssikkerhet for Norge gjennom disse skjebnesvangre 21 månedene.

Dermed forklarer nettoeksporten ut av NO2 hele endringen i fyllingsgrad for Sør-Norge i den aktuelle perioden. Det betyr at hele forsyningssikkerheten til Sør-Norge ble eksportert til kontinentet, og nasjonen ble satt i en prekær situasjon ved utgangen av august 2022.

Gullet ble solgt for sølvpenger, i regi av Statnett. Men dette prøver altså Statnett-sjef Hilde Tonne å bortforklare i en egen pressemelding, og med DN som spinndoktor.

Det minner om en slags norsk variant av Don Quijote med DN i rollen som Sancho Panza, og forestillingen om Støres ridderlighet som bakteppe.

Om disse klarer å gjenvinne forstanden er uvisst. Men noen ganger er lykken bedre enn forstanden. Det var bare flaks at det kom mer nedbør enn normalt sist høst.

Drev opp prisene

Men kraftmagasinene var så tomme at produsentene var nødt til å holde igjen. På grunn av fadesene til Statnett og politikerne måtte vi importere kraft til rekordpriser. Dermed ble september en måned med netto import.

Denne importen avstedkom tåpelige utspill fra spinndoktorer om at kablene også brukes til import, uten å nevne årsaken.

Les flere kommentarer fra Kjell Erik Eilertsen

De rekordhøye strømprisene som følge av den hasardiøse forvaltningen av våre kraftressurser er den viktigste forklaringen på den generelle prisstigningen i Norge, og dermed den viktigste årsaken til renteøkningene, dårligere økonomi for husholdningene og flere konkurser.

Av en prisstigning på 5,3 prosent i 2021, utgjorde økningen i strømprisene hele 3,3 prosentpoeng (62 prosent), ifølge SSB. Og dette fortsatte med uforminsket styrke gjennom 2022.

Ansvaret for dette hviler på Statnett, regjeringen og Norges Bank som servilt nok ikke har villet komme inn på hvorfor prisene stiger, men bare fulgt sitt mandat om å øke rentene når prisene stiger.

Elektrifisering gir kraftunderskudd

I den ovennevnte perioden ble det brukt hele 14,1 TWh på elektrifisering av olje- og gassproduksjonen, som har null global utslippseffekt.

Frem til november i fjor var den årlige elektrifiseringen 8,6 TWh. Etter oppstarten av Johan Sverdrup fase 2 i desember, vil vi i 2023 bruke mer enn 10 TWh på elektrifisering av sokkelen.

Videre elektrifisering av sokkelen med kraft fra land er den viktigste faktoren for at vi går mot kraftunderskudd. Det vil medføre vedvarende høye strømpriser og tidvis import av langreist gasskraft som sendes ut på sokkelen for å erstatte kortreist gasskraft.

Mer absurd går det nesten ikke an å bli.

Flertallet på Stortinget har, i regi av Statnett, ødelagt Norges forsyningssikkerhet. Det vil kunne få dramatiske følger for norsk økonomi hvis ikke kursen endres. Og det er Støre som sitter ved roret.