I debattinnlegget i DN «Syv misforståelser om kraft gir unødig konflikt» innleder konserndirektør Gunnar Løvås med, «Vi er helt avhengige av muligheten for import i perioder».

Ingen bestrider det, og det er heller ingen som påstår at det er årsaken til krisen. Årsaken til krisen er rekordproduksjon, muliggjort av de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia, som har tappet kraftmagasinene i Sør-Norge ned til historisk lavmål, mens det har vært noe tørrere, men ikke i nærheten av i tørråret 2010, da snittprisen på elektrisitet i Norge var «rekordhøye» 44 øre pr. kWh.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

«Om fem år regner vi med å være avhengige av import i halvparten av alle år», legger han til. Men det han ikke sier er at det økte kraftforbruket er politisk bestemt, primært gjennom videre elektrifisering av norsk sokkel som allerede legger beslag på om lag seks prosent av norsk produksjon.

Han etterlyser fakta og det skal han få, som respons på sine syv påstander han legger i munnen på kritikerne - stråmannspåstander.

Stråmann 1: «Norge har alltid kraftoverskudd»

Ingen hevder det.

«Selv i år med overskudd kan det være perioder av året der importmulighet er viktig», legger han til. Det har aldri vært noe uenighet om det blant seriøse kritikere.

Statistikken fra SSB viser imidlertid at vi siden 1988 har vært netto eksportør i tre av fire år.

Forrige gang Norge var netto importør over et kalenderår, var i 2010. Da importerte vi seks prosent av forbruket, der det meste gikk til elektrifisering av sokkelen. Nettoimporten kom fra Sverige og Danmark. Den gangen produserte Danmark 5,5 TWh mer enn de gjør i dag, og bestod av 2/3 fossil kraft, mot kun 1/5 i dag. Danmark har ikke lenger noe forsyningssikkerhet å tilby Norge.

Danmark var «kanarifuglen» for hvordan det vil gå når man kobler seg med høykapasitetskabler til gigantiske kraftmarkeder som har bygget ned sin egen kraftforsyning. Ingenting tyder på at Statnett har gjort den vurderingen.

Stråmann 2: «Utenlandskablene gir alltid eksport»

Ingen har påstått det heller.

Statnett prøver her å dreie fokus vekk fra de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia ved å snakke om «utenlandskablene» som om det ikke går an å skille den ene fra den andre. De to siste kablene økte utvekslingskapasiteten fra Sør-Norge med 62 prosent, og mer enn doblet kapasiteten ut fra Norges viktigste kraftregion, NO2 (Agder og Rogaland).

Realiteten er at siden NedLink til Nederland sto ferdig i april 2008, har flyten i utenlandskablene bestått av 70 prosent eksport og 30 prosent import.

Løvås kaller dette en «misoppfatning» og følger opp: «Eksporten fra Sør-Norge er redusert etter at de nye kablene ble satt i drift til Tyskland og England». Det er feil.

NO2 forbinder oss med Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia. I 2021 var nettoeksporten dit 14,6 TWh. Per juli i år har den allerede nådd 7,1 TWh når det gjenstår fem måneder av året.

Nettoeksporten ut av NO2 fra NordLink til Tyskland kom i drift i desember 2020 og frem til juli i år, er 23,3 TWh. I den foregående 20-månedersperioden, 12,9 TWh. Og i den tilsvarende perioden før kabelen kom, fra desember 2018 til juli 2020, var den kun 7 TWh.

Legg til at dette er til tross for at kabelen til Nederland har vært ute av drift siden mai på grunn av brudd.

Løvås uttaler seg beviselig mot bedre vitende.

Les også: 15 tips for lavere strømregning

At netto eksport har avtatt i det siste og kan gå mot null, i takt med at prisene i Sør-Norge konvergerer mot tyske priser, vil han jo få rett i. Det følger jo bare økonomiske og fysiske lover og bekrefter full prissmitte med kontinentet gjennom NO2.

Prisene i Stockholm og Gøteborg har derimot ligget 33 prosent lavere enn prisene i Oslo, så det er neppe mye prissmitte fra kontinentet gjennom Sverige. Legger vi til at de to nye kablene økte den norsk-svenske eksponeringen til kontinentet med cirka 50 prosent, er det åpenbart at det meste av prissmitten kommer gjennom NO2 og at sørnorske priser har trukket opp det svenske prisnivået.

Stråmann 3: «Vi kunne enkelt klart oss selv»

Ingen seriøse kritikere har påstått det. Men man finner mye rart i sosiale medier.

Men Løvås kommer med en historiefortelling om trøndere som startet krafthandel med svenskene på 60-tallet. Igjen forsøker Statnett å dreie oppmerksomheten bort fra tysklands- og englandskabelen.

Med Sverige har utvekslingen fungert i ordets rette forstand, dog med 2/3 eksport 1/3 import siden 80-tallet, ifølge SSB.

Den fungerte på samme vis med Danmark frem til Skagerak 4-kabelen kom på i 2014, etter hvilket danskene har bygget ned sin egen kraftforsyning. Følgelig har årlig nettoeksport til Danmark nesten firedoblet seg, fra 1,1 til 4,2 TWh.

Flyten til Nederland, Tyskland og Storbritannia har bestått av 86 prosent eksport i gjennomsnitt.

Vi kunne trolig klart oss bedre hadde Statnett og politikerne prioritert å knytte sammen nord og sør fremfor å bygge to nye kabler som hver for seg kan ta unna det norske kraftoverskuddet. Hvis de hadde tenk på forsyningssikkerhet, vel og merke.

Stråmann 4: «Politikerne kan kreve at vannmagasinene er fulle»

Ingen påstår noe så banalt.

Men Løvås fortsetter, «Hvis vannmagasinene er fulle i desember, har vi nok vann helt frem til snøsmeltingen på våren. Men når magasinene er ganske tomme om våren, er det ingen som kan garantere at magasinene blir fulle før desember», og kommer med anførsler om at ingen kan spå været.

Det noen derimot har sagt, inkludert undertegnende av hensyn til forsyningssikkerhet, er at eksport burde kreve minimum median sesongjustert fyllingsgrad, basert på NVEs ukentlige magasinstatistikk. På den måten ville man unngått at eksport overskrider import når magasinfyllingen faller under sesongjustert normalnivå.

Det er Statnett som holder i auksjonene med utlandet og administrerer innmelding fra kraftprodusentene. Dermed kunne de sørget for reell forsyningssikkerhet, men har gjort det stikk motsatte.

Stråmann 5: «Kraftmarkedet fungerer ikke»

Ingen har påstått at kraftmarkedet ikke fungerer. Fra elektrisitetslære og økonomi vet vi at strøm og priser går minste motstands vei.

Statnett har vært pådriver for en voldsom økning i overføringskapasiteten, og mot verdens fjerde og femte største økonomier, som begge har bygget ned sin egen kraftforsyning det siste tiåret. Og det har vært basert på politiske beslutninger som var kjente da Statnett søkte om konsesjon for kablene.

«Markedsprisen er skyhøy nå, og det er smertefullt for de fleste forbrukere, men det fører til energisparing», sier Løvås. Forbrukerne ville uansett spart på strømmen ettersom normalprisen gjennom 2002-2020 var 28 øre/kWh, ifølge Nord Pool.

«Slik sparing er vi helt avhengig av», sier han. Her dreies fokuset vekk fra mulige tiltak, og etterlater seg et inntrykk av at Statnett vil dette. Fokus dreies også vekk fra beslutningsgrunnlaget Statnett har laget, som har bragt oss ut i dette uføret.

Dette er Nettavisens spaltister

Videre stiller han opp en tenkt betingelse. «Det er selvsagt tenkelig at regjeringen forbyr folk å reise på hyttene sine, det har skjedd før. De fleste vil antagelig foretrekke høy strømpris fremfor forbud», og avslutter med, «Akkurat nå er markedet i sterk ubalanse».

Ubalansen for norske forbrukere startet i samme øyeblikk som NordLink til Tyskland åpnet. Den forverret seg da NorthSeaLink til Stobritannia åpnet, og ble ekstrem da magasinfyllingen nådde historisk lavmål i juni i år. En seriøs analyse av flyten med Danmark og Nederland kunne imidlertid gitt varsel om og begrenset skadeomfanget de nye kablene og den manglende styringen har medført.

Når gassprisen står i €200/MWh og strømprisen i €400/MWh rammes norske husholdninger hardest ettersom de er bortimot 100 prosent avhengig av strøm. I EUs husholdninger derimot brukes olje og gass direkte til oppvarming og på kjøkkenet, og er kun 25 prosent strømavhengige, ifølge Eurostat.

Stråmann 6: «Strøm er uforståelig»

Hvem påstår det?

Strøm følger Ohms lov der mengden strøm (ampere) drives av spenningsforskjell (volt) og begrenses av motstand (ohm). Strøm = Spenning / Motstand.

Da de nye kablene ble åpnet ble motstanden senket. Dermed økte strømmen til mengden strøm lagret i kraftmagasinene nådde bunnivåer. Dette vet Løvås som har studert fysikk på NTH.

Stråmann 7: «Norge har et dårlig energisystem»

Hvor Løvås har plukket opp denne påstanden, er uvisst.

«Vi er blant de mest privilegerte innbyggerne på kloden», sier han. Ja, Norge har et høyt velstandsnivå grunnet gode beslutninger og et godt organisert samfunn gjennom flere generasjoner. Men hva er relevansen til stråmannen han stiller opp? At da må vi leve med dårlige beslutninger foretatt på basis av villedende analyser fra Statnett?

«Vi har lave energipriser sammenlignet med andre», sier han. Det er feil.

Etter at magasinfyllingen i NO2 satte nye bunnrekorder på forsommeren, etter uansvarlig overproduksjon og nettoeksport, har vi fått strømpriser på linje med tyske og britiske. Tidvis har de vært høyere. Oslo har hatt strømpriser som i gjennomsnitt har ligget 50 prosent høyere enn i Stockholm siden englandskabelen kom i drift. I skrivende stund er prisen i Oslo mer enn fire ganger prisen i Stockholm.

«Vi har trygg forsyning», hevder Løvås. Men magasinfylling i NO1 og NO2 setter stadig nye lavmål sesongjustert. I NO5 ligger fyllingsgraden mellom lavmål og median til tross for den verste regnsommeren i Bergen på flere år. Dette gir ingen tillit til utsagnet. Folk forbinder dessuten «trygg forsyning» med «til overkommelig pris», som Løvås utelot fra ligningen.

Les mer fra Norsk debatt

Statnett er ansvarlig for analysene og konsesjonssøknadene som har villedet beslutningstagerne. Ola Borten Moe satte forbilledlig hale på grisen med utsagnet «shit in, shit out». Dette har medført fatale avgjørelser som peker tilbake på Statnett.

Statnetts omdømme er alvorlig svekket, ikke bare på grunn av villedende analyser, men også oppsiktsvekkende uttalelser fra ledelsen.

Hvis de ønsker å rette opp det bør de slutte med å servere spinn, bortforklaringer og stråmannsargumentasjon, men heller innta en faktabasert holdning til realitetene.

Først da vil misforståelsene legges til side og gemyttene forhåpentligvis roe seg, slik at man kan finne konstruktive løsninger på krisen, slik forhåpentligvis Statnett ønsker. Ikke før.