Nationens kommentator Hans Bårdsgård er ikke nådig mot «sutregjengen i finans- og klikkpressen», som han med en fellesbetegnelse kaller Finansavisens redaktør Trygve Hegnar, undertegnede og redaksjonen i Dagens Næringsliv.

Han er ikke fornøyd med statens tilbud på 10,2 milliarder kroner til bøndene, og gjengir bøndenes oppskrift om å kutte andre steder:

- Planlagt bygging av 110-vei, gigantbruer på Vestlandet og strømstøtte til rikfolk kan droppes. Regjeringen kan hente 7 milliarder i årlig grunnrenteskatt fra den grunnrike oppdrettsindustrien. Tiltaket er ferdig utredet, det er bare å trykke på knappen, skrev han i en nylig kommentar der han mente at statens tilbud kan være for lite.

Mer til bøndene og mindre vei og strømstøtte til andre folk, er oppskriften fra den statsstøttede journalisten, kommentatoren og kornbonden.

Det er klare ord for pengene, og det hører med til historien at kommentatoren kjenner godt til virkningen av statsstøtte siden han er subsidiert av skattebetalerne fra morgen til kveld:

Den statsstøttede kornbonden skriver altså kommentarer i den statsstøttede avisen om at staten må gi mer støtte til kornbønder som han selv.

Det er ingen tvil om det kommer fra hjertet.

400.000 mer i årslønn til bøndene

Kornbonden/journalisten mener faktisk at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper er på 400.000 kroner.

Hvis det er korrekt, skal bøndene opp 400.000 kroner i årslønn fremover for å utjevne forskjellen til industriarbeiderne.

Det blir rundt regnet 16,4 milliarder kroner mer i året på toppen av årets landbruksoppgjør.

Men skaper ikke det inflasjon og høyere renter?

Nei, det er bare å kutte andre steder, som i veibygging og strømstøtte, ifølge Nationens kornbonde og kommentator.

Bukker rundt havresekken

Nationens kommentator og kornbonde er ikke den eneste som har åpenbar egeninteresse av mer penger til bøndene.

Det har også fem av seks statsråder fra Senterpartiet i regjeringen, som enten driver eller kommer fra gård.

Som kjent er landbruksminister Sandra Borch fra en gård som driver med sau, og hun må be om penger til et rundhåndet landbruksoppgjør fra finansminister og kornbonde Trygve Slagsvold Vedum.

Milliardene kommer, og kornbonde og kommentator Hans Bårdsgård i Nationen vil ha mer i forhandlingene som nå har startet med bønder på alle sider av bordet. I følge presentasjonen hos Nationen har journalisten og kommentatoren skrevet om skog siden 2002 - og han driver skogproduksjon på hjemgården.

Les også

Bønder sitter på alle sider av bordet når de skal sikre seg nye milliarder fra staten

Regnestykket som få forstår

Det grunnleggende problemet i norsk landbruk er at bransjen gjør det motsatte av økonomisk verdiskaping - den ødelegger økonomiske verdier. Derfor kan bøndene personlig sitte igjen med lite penger, selv om pengestøtten fra resten av samfunnet er enorm.

Her er det utrolige regnestykket:

Statsstøtte per bonde: 900.000 kroner

- Underskudd på driften: 535.000 kroner

= Bondens lønn *: 365.000 kroner

* Såkalt vederlag til arbeid og kapital, ifølge Budsjettnemnda for landbruket.

Negativ verdiskaping er hovedforklaringen til at dagens landbrukspolitikk både gir oss verdens dyreste mat og dårlig lønnsomhet for bøndene - til tross for subsidier på rundt 37 milliarder kroner i året i direkte støtte og skjermingsstøtte.

Myten om at vi ikke har mat nok

Den neste myten er at vi må bruke titalls milliarder kroner på landbruket for å ha mat i en krisesituasjon.

Denne myten dyrkes ved at man konsekvent ikke tar med fisk i regnestykket, men kun ser på hvor mye vi produserer i Norge av all mat vi i dag spiser (inklusivt taco, kiwi og mange andre varer vi fint klarer oss uten i en krisesituasjon).

Det viktige begrepet er ikke selvforsyning, men dekningsgrad - altså hvor mye mat vi produserer av det vi trenger for å overleve. - Selvforsyningsgraden sier lite om matvareberedskap, sier seniorforsker Bob van Oort i Cicero til Nationen.

Den norske dekningsgraden er 87 prosent. - Hvis man er opptatt av å ha nok mat til befolkningen i en krise, er det heller dekningsgraden man må se på, sier Bob von Oort ved Cicero til Nationen.

Alle land er gjensidig avhengige

Mange bønder vil innvende at oppdrettsfisken får fôr som er importert fra utlandet. Det er riktig, men også det norske landbruket er avhengig av maskiner og utstyr fra utlandet.

Du leter eksempelvis forgjeves etter en norsk traktorfabrikk på listen over de mest solgte traktorene - der du finner navn som John Deere, Massey Ferguson og Valtra.

Poenget er at landene er gjensidig avhengige av hverandre. Norge eksporterer fisk og olje, og kjøper traktorer og fiskefôr.

Daglig eksporterer vi rundt 20 millioner kg fersk oppdrettslaks til utlandet, og det er bare en liten del av fiskeeksporten. Vi har altså en halvkilo fisk til hver, i tillegg til det landbruket faktisk produserer av egg, kjøtt og korn. Kort sagt: Vi kommer ikke til å sulte.

I et annet innlegg i Nationen skriver administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge at Norge eksporter nok sjømat til å dekke sjømatbehovet til 130 millioner mennesker, og han foreslår at vi satser på å erstatte importert soya, mais og raps med andre varer (som plankton) for å produsere fiskefôr til oppdrettsnæringen.

Les mer: Matvaresikkerheten er internasjonal

Det vil ikke bare være en god forsikring, men kan også skape en nytt industrieventyr langs kysten.

Noe annet vi bør gjøre er å bygge store beredskapslagre av korn.

Det er en billig forsikring.

Dyrere mat, høyere rente og mer skatt

Mye tyder på at Stortinget har blitt økonomisk fartsblinde av støttepakkene under pandemien, og selv opposisjonen er påfallende tafatte mens milliardene ruller ut.

Hvis noen tror at pengene trylles frem ved magi, så er det feil. De må taes fra andre steder - for eksempel ved dyrere mat, høyere rente og mer skatt enn vi ellers ville fått.

Ifølge statens tilbud skal målprisene økes med 1,3 milliarder kroner i året, og det betyr at bøndene får bedre betalt for råvarene:

  • Melk, ku, geit: 18 prosent dyrere
  • Poteter: 15 prosent dyrere
  • Grønnsaker: 12 prosent dyrere
  • Norsk matkorn: 24 prosent dyrere

- Forslaget til økning i målpriser og anslag på prisøkninger i sektorer uten målpris, anslås til å gi en økt utgift til mat på om lag 1.200 kroner per husholdning i året, heter det i statens tilbud.