(Nordnorsk debatt): Tiltak møtes med mottiltak. Det som fungerer i dag kan være utdatert i morgen. Slik har det alltid vært, opp gjennom hele militærhistorien.

Et klassisk eksempel er hvordan oppfinnelsen av maskingeværet forandret taktikken med å marsjere mot fienden på bred front. Man grov seg ned i skyttergraver for å redde seg unna ildstormen. Så kom stridsvognen, som kunne omgå og bryte gjennom alle slike statiske forsvarsverk.

Siden har den vært der, som kolossen og knyttneven i de aller fleste armeer. Et drøyt århundre etter at stridsvognen dukket opp på slagmarken har vår egen forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, rådet regjeringen til å skrote den planlagte anskaffelsen av drøyt 80 nye vogner til den norske hæren.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det er høyst uklart om Kristoffersen mener anskaffelsen skal skyves ut i tid, eller om Hæren i fremtida skal klare seg uten. Utspillet har uansett satt fyr i debatten om stridsvognens fremtid.

I løpet av krigen i Ukraina har mange konkludert med at stridsvognens tid er forbi. Kolonner med utbrente vogner, ødelagt av av billige droner og ukrainske fotsoldater med skulderfyrte antitank-raketter, er blitt holdt frem som bevis.

Flere militære eksperter, blant dem pensjonert generalløytnant Ben Hodges, som i perioden 2012-2014 var Natos landkommandør, mener denne slutningen er forhastet. Det er ikke stridsvognens egenskaper og sårbarheter, men russernes inkompetente og slumsete måte å operere dem på, som har ført til de enorme tapene av pansrede kjøretøy.

I et vestlig konsept lever panserkjøretøy og fotsoldater i en symbiose og gir hverandre gjensidig beskyttelse. En styrke som rykker frem vil typisk sørge for å ha tilstrekkelig med infanteri, til fots og på lette kjøretøyer, ute i terrenget for å bekjempe de som prøver å ramme styrken med anti-tank våpen. Russerne hadde få fotsoldater og de holdt seg ved de pansrede kjøretøyene til de ble sprengt i filler.

Les også: Bardu – er stridsvogner fremtiden?

Norge er et stort land med en liten befolkning. Å beskytte de store land- og sjøområdene er en formidabel jobb, og det er få deltakere i spleiselaget. Utviklingen av nye våpensystemer er teknologidrevet, og høyteknologi er dyrt. Med få skattebetalere er det være krevende å finansiere en balansert struktur med høy kvalitet på stridsmidlene i alle de fire domenene: land, luft, sjø og cyber. Oppbyggingen av systemet må være gjennomtenkt slik at stridsmidlene utfyller hverandre og avdelingene skal kunne løse de oppdragene de er tildelt.

Etter flere utredninger besluttet man i 2018 at Brigade Nord skulle utrustes og operere som en mekanisert brigade der pansrede kampkjøretøy og stridsvogner skulle utgjøre kjernen.

To av de tre kampbataljonene i Brigade Nord baserer seg allerede på et slikt tungt konsept, bygget opp rundt stridsvogner (Leopard) og kampvogner (CV90). 2. bataljon på Skjold er i ferd med å bli omvæpnet fra lett infanteri til å bli lik de to andre bataljonene. Den planlagte fjerde bataljonen i Brigaden skal også utrustes på samme måte.

Uten innkjøp av drøyt 80 nye stridsvogner vil ikke dette kunne gjennomføres. Stridsvognen er hovedvåpenet i de tungt mekaniserte bataljonene, og selve operasjonskonseptet er bygget rundt den kapasiteten som stridsvognen representerer. Du kan ikke sette en strek over stridsvognene og legge til grunn at de øvrige komponentene skal fungere og operere som før.

Krigen i Ukraina har vist oss at territorielle konflikter i vårt nærområde er noe vi må planlegge for. Vår stormaktsnabo, Russland, vil drive med imperiebygging. Det kan stanse med Ukraina, eller være starten på en epoke der andre suverene nasjonalstatsgrenser blir utfordret og krenket av en brutal krigsmakt. Gjerne under henvisning til at man skal «beskytte» russisktalende minoriteter eller gjenopprette historiske grenselinjer.

Nyhetsstudio: Krigen i Ukraina

Debatten om stridsvognens fremtid har vært mer høylydt i Norge enn hos mange av våre allierte. Det skyldes blant annet den norske topografien. Bratte fjell, dype daler og bunnløse myrer skaper helt andre forutsetninger enn flate slettelandskaper som dominerer Ukraina. Finnmark er et åpenbart stridsvognterreng, men kun vinterstid, når alt er bunnfrosset

Samtidig er det motstanderen som langt på vei definerer forsvarerens behov, og Russland har alltid satset tungt på stridsvogner. Amerikanerne sier - Never bring a knife to a gunfight, og det finnes ikke noe troverdig alternativ til stridsvogner dersom målsettingen er å ta tilbake okkupert land, og drive en mekanisert fiende på flukt. Ser man til Ukraina så er det mekaniserte ukrainske styrker som har vært spydspissen i operasjonene ved Kharkiv og Kherson.

Les også: Søk i alle landets postnummer – tjener du over snittet på ditt hjemsted? (+)

Argumentet om at stridsvognen er gått ut på dato, fordi det finnes mottiltak, holder heller ikke en nærmere prøving. Gjennom hele århundret har den vært utfordret av ulike antisystemer. Når stridsvognen allikevel har overlevd som system er det først og fremst fordi den representerer en enorm kapasitet på slagmarken, og man har i stedet for å skrote den, svart på utfordringene med å utvikle mottiltak mot mottiltakene.

Stein, saks, papir