Gå til sidens hovedinnhold

Steng gjerne ned hele landet, hvis dét må til. Men rør faen ikke Vinmonopolet!

Våre myndigheter har i snart ett år pålagt oss restriksjoner og forsakelser over en lav sko, uten at dette har avstedkommet voldsomme protester.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Siden begrunnelsen for disse tiltakene har vært å ivareta den såkalte folkehelsen, har vi gått med på å sette til side våre høyst legitime behov for sosialisering, generell livsutfoldelse eller forlystelse.

Denne stilltiende overenskomsten mellom oss - folket - og helsemyndighetene kunne vi fint leve med på midlertidig basis. Trodde vi. Helt til sannhetens øyeblikk åpenbarte seg og ødela den tilsynelatende idyllen én gang for alle.

Jeg tenker på øyeblikket da populistiske hensyn overvant fornuften.

Beskjeden fra folkedypet var som følger:

Steng gjerne ned hele landet, hvis dét må til. Men rør faen ikke Vinmonopolet!

Les også: Polet stengt én dag - forbudstid går ikke i 2021 heller

En alkoholpolitikk til besvær

Dessverre tror jeg at myndighetenes håndtering av den alkoholpolitiske krisen som fant sted ganske nylig, kommer inn som et plagsomt og høyst forstyrrende element når den endelige historien om Norges kamp mot pandemien skal nedtegnes. Som vi alle vet, førte den hastige innføringen av vin- og spritforbudet i Oslo til en umiddelbar folkevandring ut av byen.

Aldri har vel Vinmonopolets filialer utenfor hovedstaden vært utsatt for en liknende invasjon av alkoholtørste mennesker, som altså i pandemiens tidsalder fremviste en besluttsomhet og gjennomføringsevne som dette landet knapt nok har opplevd siden krigens dager.

Les også: Her avsløres 400 personer på undergrunnsfest

Så massiv var pågangen etter alkoholholdige drikkevarer at mange fryktet at de kilometerlange polkøene i seg selv kunne undergrave selv de beste smittevernstiltakene.

Men i stedet for å stenge samtlige av landets vinmonopol, som jo ville vært det logiske å gjøre i en slik situasjon, valgte myndighetene å gjenåpne utsalgene i Oslo.

Les også: Hva lærte vi av et døgn med stengt pol?

Utgjør alkohol en smitterisiko?

Fri flyt av alkohol på vinmonopolene gikk altså fra å utgjøre en smitterisiko den ene dagen, til å få status som et smittereduserende tiltak den neste dagen.

Det viktigste var altså ikke lenger å begrense mulighetene for inntak av alkohol, men å sikre allmuen en jevn tilførsel av børst.

Les også: – Det siste folk trenger nå er ekstrem moralisme og pekefinger

Dette er nok en av de pandemi-bestemmelsene jeg har størst vanskeligheter med å forstå rasjonalet bak.

Fordi:

Hvis man anser det som så viktig for folks velvære, og på samme tid så ubetydelig i det totale risikobildet, at man får anledning til å handle alkohol på polet, hvorfor er det da så viktig å forhindre de samme menneskene å kunne kjøpe seg en halvliter øl eller et glass vin til maten på sin favorittrestaurant?

Her kan du lese flere innlegg av Fred Heggen.

Alkoholnekt for restauranter

Jeg snakker nå om respektable spisesteder, hvor det er god avstand mellom bordene, og hvor årvåkne servitører sørger for at smittebegrensende tiltak opprettholdes så lenge gjestene besøker lokalet.

Et alkoholforbud i restauranter med duker på bordene, som har hoveddelen av sine inntekter gjennom salg av alkoholholdige drikkevarer til matrettene, har så langt ikke gitt eierne noe annet valg enn å stenge dørene.

Kaffebarer, som ikke selger alkohol, kan på sin side holde åpent, og på slike steder er det gjerne svart av mennesker en lørdag formiddag.

Smitterisiko? Nei, tydeligvis ikke.

Les også: – En av mine plikter hjemme var å hente øl fra kjøleskapet når glasset var tomt. Når det var noe i glasset var jeg «trygg»

Begrunnelsen som gis for alkoholnekt i restauranter er at servering av alkohol til gjestene kan føre til skjødesløs atferd, som igjen øker smittetrykket i befolkningen.

Dette i motsetning til alkoholen som selges over disk på Vinmonopolet, som angivelig ikke har en slik utilsiktet bieffekt.

Forstå det den som kan!

Les også: Polets salg eksploderte: 428.000 liter revet bort

Når sluttet man å bry seg om folks alkoholvaner?

Hvorfor er det tilsynelatende ingen som bryr seg om alkoholforbruket til folk flest under denne pandemien?

Ikke hører jeg politikere uttrykke bekymring, og aldri ser jeg at denne problemstillingen reises i mainstream media. Betrakter man ikke lenger et høyt alkoholkonsum som en risikofaktor for uhelse i befolkningen?

Les også: Vil pasientene som trenger tid, lide samme skjebne som de siste mohikanerne?

Vil vi se et økende alkoholproblem?

Jeg tenker det er umåtelig viktig å være klar over at én mulig konsekvens av denne pandemiske unntakstilstanden, er at andelen norske borgere med alkoholproblemer kan komme til å øke betraktelig innen landet er tilbake i en slags normaltilstand.

Det skulle vært interessant å få vite hvor stor omsetningen på vinmonopolene har vært i disse månedene sammenliknet med tilsvarende tidsperioder før Covid-19.

Det skulle også vært interessant å få vite om omsetningen har vært økende i løpet av denne unntakstilstanden. Eller om overgangen fra vinflasker til treliters kartonger har vært så stor som det kan være grunn til å anta.

Les også: Når frykten trigger lidelsen

Et alkoholproblem kommer som regel snikende

Det er viktig ikke å glemme at et alkoholproblem ofte kommer snikende inn bakveien. Et høyt, men tilsynelatende kontrollert og forutsigbart alkoholforbruk, kan holde seg stabilt i lang tid.

Forutsetningen er imidlertid at de ytre rammene er på plass; privatlivet fungerer, og aktivitetsnivået opprettholdes.

Ja, det handler i første rekke om at rutinene følges, og at holdningene ikke sklir ut. Under slike betingelser kan livsførselen godt karakteriseres som forutsigbar. Forutsigbar og alkoholbegrensende. Og slik kan den i prinsippet fortsette å være på ubestemt tid.

Hvis ikke de ytre rammene rakner, da: Plutselig er skilsmissen der, og privatøkonomien kollapser. Eller du blir langvarig syk, eller kanskje overflødig på arbeidsplassen.

Les også: Ungdom funnet bevisstløs etter fest i kulden – nå advarer politiet

Pandemien krever sitt

Eller enda verre; du får anledning til å oppleve en samfunnsnedbrytende pandemi! Du befinner deg plutselig i en radikalt endret livssituasjon, hvor ulike forbud og begrensninger etter hvert kan sette sitt preg på hele din livsutfoldelse.

Resultatet kan fort bli en påtvunget isolasjon, som igjen leder til ensomhet, fremtidspessimisme eller resignasjon.

Behovet for trøst

Når månedene går, og ingenting tyder på at en normalisering av livsbetingelsene er innen rekkevidde, kan noen og enhver få behov for trøst og lindring.

Er det da du blir en hyppigere gjest på ett eller flere av våre polutsalg?

Kanskje det er da du begynner å foretrekke rødvinen i treliters-kartonger, fremfor disse hersens glassflaskene som ikke bare tømmes altfor fort, men som i tillegg har en tendens til å hope seg opp under kjøkkenbenken eller i kjelleren?

Les også: De glemte overgrepene i norsk psykiatri

Fortsatt en jobb å gå til

Likevel er det vel slik at bruken av rødvin som trøstemiddel begrenser seg selv, siden du fortsatt har en jobb å gå til. Du skal fysisk møte opp på en arbeidsplass hvor du vil møte kolleger og ledere, og hvor du skal prestere fra første morgenstund.

Disse rammene endres imidlertid dramatisk den dagen du får beskjed om at du heretter skal jobbe hjemmefra. Du får nemlig hjemmekontor - på ubestemt tid!

Hjemmekontorets utfordringer

Plutselig er det slutt på morgendusj og barbering. I stedet kan du gå i pysjamas i arbeidstiden, få god anledning til å lese nettavisene opptil flere ganger (kanskje streife innom en pornoside eller to?), og til og med unne deg en sigarett eller to til de utallige kaffekrusene.

En tur til Vinmonopolet i rask gange gir deg dagens selvpålagte treningsøkt, og med to trelitere i ryggsekken gjør tilbaketuren deg god og svett.

Les også: Osloborgere drar ikke på hytta når de er dritings: Dette er ikke morsomt

Et glass rødvin eller tre

For ikke å forstyrre resten av familien, etablerer du hjemmekontoret i kjellerstuen eller på gjesterommet, slik at du også kan være pålogget på kveldstid. Et glass rødvin til «kveldsarbeidet» synes du at du har gjort deg fortjent til.

Siden du ikke skal møte på jobb neste morgen heller, blir det kanskje flere glass. For hvorfor skal du egentlig legge deg i edru tilstand klokken 23.00, når du kan tillate deg å gå til køys klokken 02.00? Ingen kolleger vil jo uansett være rundt deg når du tar fatt på arbeidet neste dag, og følgelig er det ingen som får med seg at du har alkoholånde.

Et feilaktig bilde?

Beskriver jeg her en virkelighet som mange opplever under unntakstilstanden som råder i landet vårt? Eller tegner jeg et feilaktig og urettferdig bilde av den typiske arbeidstaker med hjemmekontor?

Skal jeg vært ærlig, så vet jeg ikke hva jeg skal tro. Mens media flommer over av informasjon, propaganda og spekulasjoner om Covid-19-universet, i skjønn forening, opplyses det ingenting om nordmenns alkoholvaner under pandemien.

Dette har så langt vært et ikke-tema.

Les også: Gigantisk flaskehals ved polutsalget

En nedprioritert problemstilling

Den raske gjenåpningen av polutsalgene i Oslo vi nylig opplevde, er nok dessverre et utvetydig tegn på at eventuelle alkoholproblemer i befolkningen som skulle oppstå som et biprodukt til dagens unntakstilstand, blir å regne som en underordnet problemstilling.

Myndighetenes tankegang synes å være at ingenting får stå i veien for de ulike pandemitiltakene som iverksettes. Dette innebærer tydeligvis også at hvis folk flest trenger alkohol for å forbli medgjørlige. Så får det heller være slik.

Personlig tenker jeg at dette er en kortsiktig tankegang.

For det kan faktisk vise seg at det kan bli enklere å bekjempe viruset, enn det kan bli å løse alkoholproblemene som oppstår i pandemiens kjølvann.

Kommentarer til denne saken