Statsminister Jonas Gahr Støre har i hele valgkampen og gjennom perioder med regjeringsforhandlinger etter valget, stadig snakket om retningsvalg. Dette har stort sett blitt oppfattet som et retningsvalg bort fra politikken Erna Solbergs regjeringer har ført de siste åtte årene.

Et klart retningsvalg

Det er likevel et annet retningsvalg som også er svært fremtredende ved Hurdalsplattformen Ap-Sp-regjeringen bygger på. Det mest fremtredende trekket ved Hurdalsplattformen er at den er et langt steg bort fra den politikken Arbeiderpartiet de siste årene har vært kjent for å føre i storbyene.

I Hurdalsplattformen kan vi lese mye om distriktspolitikk og å ta hele Norge i bruk. Veibygging og å holde bensin- og dieselprisene nede har fått mer plass enn grønn utvikling av storbyene.

Det er lite ved regjeringsplattformen som minner om politikken Arbeiderpartiet har frontet i Oslo de siste seks årene, eller som appellerer til radikale partier som MDG og Rødt. Regjeringsplattformen ble fra den kanten raskt omtalt som grå, og lite grønn og rød. Også det foretrukne samarbeidspartiet SV er ivrig etter å distansere seg fra Hurdalsplattformen.

Les også: Dette er de nye statsrådene - ett valg vekker oppsikt

Lang vei til statsministerkontoret

For Jonas Gahr Støre har veien til statsministerkontoret vært lang og kronglete. Det har vært mange nederlag på veien. Han har til tider også vært omstridt i eget parti.

Etter at Støre ble partileder i 2014 har pilene for Arbeiderpartiets oppslutning stort sett pekt nedover. Særlig fra 2017 har det vært tungt. Det året gikk Støre på et ydmykende valgnederlag mot Erna Solberg etter en valgkamp preget av Støres privatøkonomiske saker, og hvor han syntes å ha tatt valgseieren på forskudd.

Deretter fikk Støre den opprivende Giske-saken i fanget, som bidro til stor uro internt i partiet. Håndteringen av Giske-saken bidro ikke til å styrke Støre som leder, selv om han ble kvitt en utfordrer til makten. Snarere ble det mer diskusjon i partiet om Støre var riktig leder.

Raymond Johansens kuppforsøk

En som har vært nevnt som arvtaker etter Støre, er Oslos byrådsleder Raymond Johansen. I januar i år forsøkte partiveteranen Thorbjørn Berntsen, som er Raymond Johansens onkel, å sparke i gang en lederdebatt i Arbeiderpartiet.

Utspillet til Thorbjørn Berntsen fremsto som et rent kuppforsøk av makten i Arbeiderpartiet. Det er vanskelig å tro at Johansen, som altså er nevøen til Berntsen, ikke selv hadde en sentral rolle da onkelen foreslo noe slikt.

Også fra LO-hold har det kommet forslag om at Raymond Johansen burde bli leder for Arbeiderpartiet. For ett år siden foreslo den gamle LO-kjempen Sture Arntzen at Johansen burde overta som leder i Arbeiderpartiet.

I tillegg til å bli foreslått som arvtaker, har Raymond Johansen også utfordret Støre på retningsvalg. I 2019 gikk han ut med klar anbefaling til Støre om å samarbeide med MDG nasjonalt, slik han selv gjør i Oslo.

Les også: Realitydeltaker fra Anno 1764 er største overraskelse i Gahr Støres nye regjering

Forholdet mellom Støre og Johansen er neppe hjertelig

For Jonas Gahr Støre må utspillene om lederrollen vært ubehagelige. Disse utspillene har vært direkte angrep på hans autoritet og stilling som partileder. Når slike angrep kommer fra egne partifeller er det langt verre enn kritikken Støre har fått fra politiske motstandere, der han jevnlig har blitt omtalt som tåkefyrste, svak og vinglete.

Raymond Johansen er en dreven maktpolitiker med lang erfaring i Arbeiderpartiet. Som tidligere partisekretær hadde han en av partiets mektigste posisjoner.

Det synes åpenbart at Støre ut fra dette må ha oppfattet Raymond Johansen som en trussel mot egen posisjon.

Forholdet mellom Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen er neppe hjertelig. Kanskje har dette også gjort det lettere for Støre å vende seg mot Senterpartiet og fremforhandle en regjeringsplattform, der distriktene veier tyngre enn Oslo.

Les også: Støre dro inn seks millioner - betalte to prosent i skatt

Ble ikke statsråd heller

Det har vært spekulert i om Raymond Johansen ville bli statsråd i Støres regjering.

Onsdag, samme dag som regjeringsplattformen ble lagt frem, avkreftet Johansen selv ryktet om statsrådspost. Til Avisa Oslo uttalte han:

Jonas og jeg snakket gjennom valgkampen at det var viktig at jeg var i Oslo. Landets hovedstad er viktig for Arbeiderpartiet.

Denne uttalelsen om de angivelige samtalene med Støre kan tolkes på flere måter. Johansen sier ingenting om hvem som tok initiativet til at han ikke skulle bli statsråd. Ville han ikke selv, eller var det Støre som ikke ville ha Johansen inn i regjering?

Nå er det selvsagt mange hensyn å ta i en regjeringskabal også. Det handler om geografisk fordeling, kjønn, alder og selvsagt kvalifikasjoner.

I så måte var allerede kvoten for gamle menn fra Oslo full. Foruten Støre selv, består den kvoten av klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Barth Eide ble tidligere i år omtalt som mannen som gav Arbeiderpartiets problem et navn.

Espen Barth Eide er altså omdiskutert på sitt vis, men like fullt er det han - ikke Raymond Johansen - som fikk plass i regjeringen.

Sett fra Støres ståsted scorer nok Barth Eide høyere på lojalitet, noe som heller ikke skal så mye til.

Her kan du lese flere kommentarer av Kjell-Magne Rystad

Knusende nederlag

For Raymond Johansen må Støres regjering være et knusende nederlag.

Johansen har tapt slaget om politisk retning, og regjeringsplattformen snur ryggen til det han har stått for i Oslo-politikken. Det ble heller ingen statsrådspost på Johansen. Han synes både utelatt og forlatt.

Les mer fra Norsk debatt her

For Johansen gjenstår dermed lite annet enn byrådslederstillingen i Oslo før han kan skrive sine politiske memoarer.

For en som har blitt trukket frem både som kommende Ap-leder og mektig statsråd, synes dette som et knusende nederlag.

Men Arbeiderpartiet har jo aldri vært en søndagsskole.