Helt siden de to kablene til Tyskland og Storbritannia doblet norsk kapasitet for utveksling med utlandet, har strømprisen løpt løpsk. Regjeringa setter på plaster, men lar såret blø. Regjeringa satte ned et utvalg, men de skulle visst ikke utrede strømprisen likevel.

Ukene går. Måneder. År. Den børsbaserte og EU-regulerte prisfastsettelsen på norsk vannkraft består.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Men så, onsdag denne uka: Endelig!

Nei, de gjør ikke noe med strømprisen. Men regjeringa setter ned et utvalg som faktisk skal vurdere mulige tiltak som kan gjøre noe med at energi det koster oss 12 øre å produsere selges fra norske kraftverk til norske stikkontakter for både 10 og 100 ganger den prisen.

Les også: Vedum: Kan være løsningen på strømpris-krisen

Dette ser bra ut.

Det nedslående er hvem regjeringa Støre har satt til å lede arbeidet.

Bukken skal utrede havresekken

Inge R. Gran er administrerende direktør i Sintef Energi. Store deler av dette instituttets finansiering, og dermed lønna til Gran, er betalt av den samme kraftbransjen som håver inn milliarder på de skyhøye strømprisene som er kunstig importert til Norge.

Der industri og næringsliv for øvrig kan være tjent med billig energi fra nedbetalte norske kraftverk, er kraftbransjen tjent med høyest mulig pris på norsk vannkraft i Norge.

Disse selskapene er offentlig eid. Men «moderne» politikere har gitt dem i oppdrag å tenke profitt. Så det gjør de.

Kraftbransjens profittmotiverte direktører har både tre og fem og ni millioner i årslønn. For å forvalte fellesskapets kraftverk. 90–95 prosent av strømmen de produserer brukes i Norge. For direktørene er det derfor en genial forretningsidé å lage et børsbasert marked som importerer prisen fra land med energimangel opp til vår vannkraftnasjon.

Les også: Energikommisjonens rapport var aldri ment som en løsning på strømprisene

Derfor har kraftbransjen vært pådrivere for den politikken vi ser konsekvensene av nå. Mest mulig utvekslingskapasitet mot utlandet. Mest mulig børsbasert prisfastsettelse for strømmen.

Med åpningen av de to siste kablene, ble kapasiteten ut mot markeder med høye priser så stor at børseffekten endelig slo inn for fullt. Kraftdirektørene kunne sprette champagnen.

Problemet er: Alle de milliardene som nå renner inn til kraftbransjen, suges ut av annet næringsliv, industri, skoler, sykehus, idrettslag og husstander med stramt budsjett.

Denne økonomiske selvskadingen skaper ingen nye verdier. Milliardene bare flyttes. Fra samfunnet for øvrig til én bestemt bransje.

Denne bransjen finansierer Sintef Energi. Over en tredel av instituttets inntekter kommer fra næringslivet.

Skandalen er komplett

Årsrapporten oppgir ikke hvor mye av dette som kommer fra kraftbransjen. Men jeg tør vedde på at det er mesteparten. For kraftbransjen er den eneste typen næringsliv som dominerer i styret til Sintef Energi.

Les flere kommentarer fra Magnus Marsdal

I dette styret finner vi en konserndirektør i Skagerak Energi, som også eier ett av Norges største nettselskap, Lede. Her sitter en direktør fra kraftbransjens interesseorganisasjon Energi Norge (nå døpt Fornybar Norge). Her sitter en direktør fra Nexans. De bygget den 19 milliarder kroner dyre kabelen til Tyskland.

Dette er selskapene som tjener milliarder på den samme politikken som tapper øvrig næringsliv for milliarder. Disse selskapenes direktører sitter i styret over Sintef Energi-sjefen Inge Gran.

Denne mannen har regjeringa nå satt til å utrede hva vi skal gjøre med de spinnville strømprisene. De samme prisene som hans egne oppdragsgivere på jobben tjener vanvittige summer på.

Skandalen er komplett.

*Inge R. Gran har fått mulighet til å svare på denne kommentaren.