Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er nok mange som kjenner seg igjen i livet til Jon Michelet. Eller kanskje heller - mange som gjerne skulle levd Jon Michelets liv. Selv om det på mange vis var strevsomt. Som Mímir Kristjánsson skriver: «I det meste her i livet har jeg prøvd å etterligne Jon Michelet.»

Jeg ga uttrykk for mye av dette i min nekrolog da Jon døde, i 2018.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Jon Michelet var så veldig mye. Jeg kjente ham ikke godt personlig, men slukte alt han skreiv. Rått - og har et minne om ham som forteller mye om mannen.

Jeg spilte løkkefotball i Sofienbergparken med noen kamerater - og hvem kommer ruslende, om ikke selveste Jon M? Han gikk som vanlig i «penklær». Men i løpet av noen sekunder var dressbuksa bretta opp, og penskoa bytta ut med et par joggesko jeg hadde liggende i en ryggsekk. Jeg er usikker på om han scora mål, men det var veldig stas å ha Jon Michelet på laget!

Jon Michelets liv gikk ikke på skinner. Det var høye tinder, og det var dype daler. I politikken som i litteraturen, i offentligheten som i privatlivet. Tenk at en så utprega individualist som Jon Michelet kom til å vie store deler av sitt liv til en mikrobevegelse på ytterste venstre fløy - som tidvis forfatta hyllesterklæringer til noen av den moderne tids verste massemordere, i «sosialismens» navn!

Her kan du lese flere innlegg av Arild Rønsen

Hvor mye kosta det Jon Michelet å bli A-kjendis med «utallige damehistorier», mens han samtidig var aktivist i kommunist-bevegelsen rundt AKP(m-l)? Det kosta ham i hvert fall en hel haug penger! For det er nesten ikke måte på hvilke summer han i løpet av livet la igjen - hos «kommunistene» - og til sist i diverse fond for krigsseilerne.

«En folkets helt» er en helt presis tittel på biografien om Jon Michelet. Han gikk på trynet, og reiste seg. Og gikk på trynet en gang til, og reiste seg en gang til. Som politiker, som forfatter, som kjæreste og ektemann. I edru tilstand, som i stupfylla. Men alltid klar til kamp.

En av hans tre døtre, Tania, har skildra Jon Ms liv fra sitt ståsted. Med Mímir Kristjánssons biografi får vi en fortelling fra utsida.

Eller: Forfatteren tilhører en annen generasjon, hvilket på ingen måte står til hinder for at han skildrer et miljø han på sitt vis kjenner fra innsida. Det var nemlig aldri kjedelig på innsida av «AKP & Klassekampen».

Hvor stolt hadde ikke Jon Michelet vært i dag, om han hadde fått oppleve Rødts eventyrlige framgang i norsk politikk!

Les mer fra Norsk debatt

Kommer det flere bøker om Jon Michelet? «En folkets helt» sier i grunnen det meste. Men kanskje vil noen litterære historikere kaste seg over Jon Michelets kvaliteter som forfatter - altså skrive om hans reint litterære egenskaper? Kanskje.

Uten at det ville betydd veldig mye for hovedpersonen. Han som gjennom sitt forfatterskap endelig oppnådde hva han strengt tatt kjempa for i hele sitt liv. Han ble hele folkets helt.

MÍMIR KRISTJÁNSSON

En folkets helt

Kagge