Selv om Norge har kjent risikoen for pandemi, så var vi tilsynetalende uforberedt på hva som kunne komme.

Men neste gang noe lignende skjer, bør vi ha en ting klart for oss: De første vaksinedosene bør gå til regjeringen og krisestaben som leder kampen mot livstruende farer.

Det første halve året av pandemien var ikke vaksine tilgjengelig. I denne perioden så vi statsministeren og helsetoppene med munnbind og lang avstand, og Stortinget hadde sesjoner med bare halvparten til stede. Til tross for strengt smittevern ble flere statsråder og andre politikere smittet av covid-19. Det var knapt til å unngå.

Situasjonen endret seg i samme øyeblikk som vaksine var tilgjengelig, men fortsatt stilte statsministeren og de andre statsrådene seg i samme kø som alle andre. Og mens teknisk etat i Bodø og ansatte i helsesektoren uten pasientkontakt gikk foran i køen, var det ingen som kom på den relativt åpenbare idéen om at den sentrale krisestaben må vaksineres.

Det er ikke et tegn på sunn norsk likhetstenkning, men nok et bevis på dårlig beredskap. Får vi en ny pandemi, må det være udiskutabelt at statsministeren - om vedkommende heter Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum eller Erna Solberg - kommer først i køen. Med all respekt for helsepersonell og lærere - den øverste kriseledelsen må gå foran.

Nå har omsider turen kommet til de 169 på Stortinget og totalt 500 mennesker i det som defineres som samfunnskritisk nøkkelpersonell, som også omfatter Høyesterett. Først denne uken blir de vaksinert. Samme uke vil det bli satt rundt 200.000 vaksinedoser her i landet.

Gud og hvermann blir vaksinert, og likevel klarer noen å lage bråk om at 1/400 av denne ukens vaksiner går til kritisk samfunnspersonell. Det er fristende å etterlyse en vaksine mot populisme og koronadumskap.

Dette er selvfølgelig rent publikumsfrieri. Til nå er det distribuert 2,2 millioner vaksinedoser her i landet, og friske folk langt ned i 30-årene er vaksinert. Det underlige er ikke at vi nå prioriterer samfunnskritisk nøkkelpersonell, men hvorfor det ikke har skjedd for lenge siden.

Og det verste er at 125 kommuneleger demonstrerer null innsikt i Stortingets arbeid i en krisetid, og hvor viktig den forestående valgkampen er for folkestyret. I et åpent opprop.

- Hvorfor skal regjeringen og stortingspolitikerne prioriteres foran ansatte i barnehage og skole, som hverken kan holde meteren eller skjule ansiktet bak et munnbind? spør kommunelegene (mange av dem har null pasientkontakt, for øvrig).

Svaret på det er ganske enkelt, selv om det kanskje ikke inngår på legestudiet: Statsministeren representerer landets øverste myndighet, og Stortinget er vår lovgivende og folkevalgte nasjonalforsamling.

Sammen sørger de for at Norge håndterer krisen forsvarlig, og Stortinget har jobben med å sikre at folkestyret beskyttes mot sosialt urettferdige hjelpepakker og ytterliggående tiltak som portforbud.

Kunne de ikke gjort dette fra hjemmekontor?

Jo, som en kriseløsning, når det ikke er noen andre alternativer. Men ikke når gode løsninger finnes i kompromisser, diskusjoner og avveininger som krever at hele Stortinget deltar.

Det er kanskje ikke så overraskende at 125 kommuneleger har sine meninger, men det er forstemmende at enkelte politikere ikke klarer å la være å kaste seg på den samme bølgen.

- Jeg er kritisk til regjeringens prioritering her. De har lenge sagt at det er vanskelig å umulig å prioritere noen yrkesgrupper, og plutselig skal vi nå prioritere politikere. Da mener jeg at det er mer riktig at vi setter de som jobber i skole og barnehage først, sier stortingspolitiker Torstein Tvedt Solberg (Ap) til TV 2.

Hans partikollega Maria Karine Aasen-Svensrud komme med sitt publikumsfrieri på Facebook, der hun slår et vaksineslag for alle ansatte i fengslene.

Rødts Bjørnar Moxnes slenger seg på: - Jeg synes det er et stort paradoks. Når man først skal prioritere yrkesgrupper, så tenker jeg at ansatte i skole og barnehage bør bli prioritert, ikke vi politikere, sier han til VG.

Også SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Frp-leder Sylvi Listhaug takker nei til vaksine på Stortinget.

Kollega Snorre Valen i Nidaros setter skapet på plass: Et fullt ut virksomt Storting er ikke en luksus, men en plikt. Representantene bør ta vaksinen og gjøre jobben sin

Den tidligere politikeren og nåværende redaktøren tar poenget godt. Dette handler ikke om topp-politikernes lønn og frynsegoder, men om viktigheten av å ha en folkevalgt ledelse som fungerer i en krisetid.

Symboleffekten av at populistene takker nei, er at de dels signaliserer at det ikke er så farlig med folkestyret - og at de i verste fall gir næring til vaksinemotstand generelt.

At 500 nøkkelpersoner i samfunnskritiske roller får vaksine denne uken, har ingenting å si for vaksineutrullingen i Norge. I verste fall blir den siste læreren og fengselsbetjenten vaksinert noen minutter senere enn ellers.

Det går an å bruke hodet selv om valgkampen nærmer seg, og det foreløpig ikke er funnet opp en vaksine mot populisme og billig frieri til velgerne.

PS! Hva mener du? Er det riktig å prioritere samfunnskritisk nøkkelpersonell, eller må de stille seg bak i køen? Skriv et leserbrev!