Torsdag vedtar Stortinget flere og forlengede krisetiltak for norsk arbeidsliv og norske arbeidstakere.

Den pågående pandemien er svært krevende for norsk økonomi, og rammer mange næringer, arbeidsplasser og arbeidstakere hardt. Gjennom hele pandemien har regjeringa lagt vekt på at inngripende smittevernstiltak som begrenser muligheter for at arbeid og aktivitet skal kompenseres med kraftige, målrettede økonomiske tiltak.

I usikre tider er det en politisk oppgave å sørge for trygghet i at det norske samfunn både har motstandskraft til å stå gjennom krisen, samtidig som at tiltak må være forholdsmessige, avpasses situasjonen og kunne rulles tilbake når det er mulig.

Norge har da også klart seg bedre gjennom pandemien enn mange andre land, president. Det økonomiske tilbakeslaget ser ut til å ha vært mindre, og tallet på smittede og antall sykehusinnleggelser er lavere.

Må avpasses situasjonen

Et viktig mål for de økonomiske tiltakene er å sikre at levedyktige bedrifter og arbeidsplasser ikke forsvinner, slik at veksten i økonomien raskt kan ta seg opp igjen når smittevernstiltak lempes på.

Derfor er det viktig at tiltakene fortsatt avpasses situasjonen, men også at tiltakene som er ment å avhjelpe krisen ikke blir til selve krisen eller bidrar til å forlenge den.

De mest optimistiske anslagene for når den voksne befolkningen i Norge vil være fullvaksinert er i juli i år. Selv om vi er inne i en situasjon med mer omfattende smittevernstiltak akkurat nå, så ser det ut til å være midlertidig og at smittevernstiltak vil kunne rulles tilbake til sommeren, om ikke før.

Regjeringen har hele tiden avpasset tiltakene til situasjonen, og det mener vi er riktig politikk fremover. Derfor mener Høyre at det er uheldig når flertallet i Stortinget, med Frp, Ap, Sp og SV, nå forlenger mange av tiltakene til 1. oktober.

Jeg mener dette bidrar til å forlenge krisa, kaste blår i øynene på permitterte arbeidstakere og i verste fall skape falske håp og føre flere ut i arbeidsledighet.

Kan hemme ny vekst

I andre enden av pandemien vil det være et sterkt behov for å skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Det vil være næringer og arbeidsplasser som enten må omstilles eller vil forsvinne, da norske tiltakspakker ikke kan eller vil avhjelpe et varig fall i globale markeder som påvirker norsk bedrifter. Det er fare for at for lang varighet på tiltak kan hemme nødvendig omstilling og muligheter for ny vekst.

Før pandemien hadde Norge besøk av 400.000 kinesiske turister - årlig. I Flå kommune, med 1100 innbyggere, solgte Skoringen over 200 par Ecco-sko i uka. Det er ikke fordi folk i Flå sliter ut flere sko enn oss andre. Kinesiske turister la igjen over én milliard kroner i Norge.

Men det kommer ikke til å stå 400.000 kinesiske turister på Gardermoen den 2. oktober for å redde norske arbeidsplasser i reiselivsnæringa.

Les flere saker fra Norsk debatt her

De som i dag er permitterte kan lures til å tro at forlengede ordninger redder arbeidsplassen deres. For noen kan det være riktig, men det gjelder ikke alle. I tillegg kan det svekke konkurransekraften til de som er reelt levedyktige, som må konkurrere med de som overlever på krisepakker, der både de levedyktige arbeidsplassene og arbeidstakerne taper.

Derfor er det viktig at tiltakene tilpasses den situasjonen vi er i. Det er bedre å forlenge tiltakene om nødvendig, enn å risikere å forlenge krisa gjennom at mange tilpasser seg tiltakene i stedet for å omstille seg.

I en situasjon der det antas at store deler av befolkningen vil være vaksinert i løpet av sommeren, og alle over 18 år vil ha fått vaksine innen september, så kan det å forlenge økonomiske tiltak frem til 1. oktober dermed bidra til å forlenge krisen.