Gå til sidens hovedinnhold

Streiker mot lønnstilbud på 22.000 kroner i trygge kommunale stillinger

Ingen av de over 7.000 kommuneansatte som går ut i streik har tapt fem øre på pandemien eller risikert å miste jobben.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når bibliotekansatte (!) går ut i streik i et kriseår med pandemi, så er det oppsiktsvekkende.

Enda mer oppsiktsvekkende er det når man får vite at Unio sier nei til et lønnsoppgjør som er bedre enn privatansatte i konkurranseutsatte næringer (de såkalte frontfagene), og streiker mot et tilbud på inntil 22.000 kroner i økt lønn.

Streiken kommer samtidig som mange ansatte i butikker og restauranter møysommelig kommer tilbake på jobb etter at arbeidsplassene har vært tvangsstengt i inntil et halvt år. Ledigheten i privat sektor har vært oppe i 400.000, men synker nå sakte fra et nivå på 200.000 arbeidsledige.

Hverdagen for ansatte i private bedrifter (som betaler skatten som holder liv i offentlig sektor) har vært en frykt både for egen helse og covid-19, men også for at nedstengningen skal ødelegge arbeidsplassen og sende dem ut i arbeidsledighet.

Kontrasten er enorm til de nær 7.400 Unio-ansatte som nå streiker. De kan forlate arbeidet i trygg forvisning om at streiken ikke betyr noe fra eller til for jobb-sikkerheten. Samtidig kan de se tilbake på et år uten økonomiske bekymringer. Mange av dem har også vært prioritert i vaksinekøen som helsepersonell.

Den norske frontfagmodellen sier at konkurranseutsatt industri forhandler først, og så danner lønnsoppgjøret her en ramme for de offentlige oppgjørene. I år fikk frontfagene 2,7 prosent, som var ørlite under den anslåtte prisstigningen på 2,8 prosent. Frontfagene godtok altså en mikroskopisk reallønnsnedgang.

Kommuneoppgjøret ble ørlite bedre for de tre store fagforbundene som sa ja til arbeidsgivernes tilbud.

Arbeidsgiverne i KS ble enige med LO kommune, YS kommune og Akademikerne om en ramme på 2,8 prosent, eller lønnstillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner.

– KS er glad for en løsning som sikrer kjøpekraften for kommunalt ansatte. Unio takket nei til dette og velger å gå til streik i en krevende situasjon for landet. Deres krav var umulige å innfri, sier forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS.

Unio kommune mener at lønnstilbudet var for dårlig og at det gjør det vanskelig å rekruttere lærere og helsepersonell til kommunene. – Vi har stor forståelse for situasjonen kommunene er i nå. Det er beklagelig at vi måtte gå til streik i et vanskelig år der mange allerede har ofret mye, men arbeidsgiver ga oss ikke noe annet valg, sier forhandlingsleder Steffen Handal.

Dermed er det på med gule streikevakter (hvis man bruker slikt på hjemmekontoret) og ut i konflikt. Brukerne av de kommunale tjenestene må bare finne seg i at barna ikke kan gå i enkelte barnehager og klasser, avhengig av om personalet er Unio-organisert eller ei. Det spørs hvor stor forståelse foreldrene har for en streik mot et lønnstilbud på 2,8 prosent, som trolig er bedre enn de fleste av dem har fått.

Nå står Unio alene i streik, og både LO kommune og Akademikerne er fornøyde med å ha kommet frem til en løsning som er innenfor LOs tariffpolitikk, og som har muliggjort et tilfredstillende tilbud for lærerne som Akademikerne har vært spesielt opptatt av.

Som vanlig i streiker med offentlig ansatte, så rammer streiken utelukkende uskyldige tredjeparter - enten det er snakk om småbarnsforeldre som har hatt et tøft år med mye hjemmeskole, hjemmebarnehage og hjemmekontor - eller barn som trenger biblioteket i hverdagen. Arbeidsgiverne sparer penger så lenge streiken pågår.

Det må også være et paradoks for Unios medlemmer at de fort kan ende opp med å streike til ingen nytte. Det er vanskelig å se for seg at KS er villig til å gi streikerne noe mer enn de tre partene som har godtatt oppgjøret.

Resultatet kan bli at Unios medlemmer taper penger på å streike siden streikebidragene kanskje ligger på halvparten av lønnen. Varer streiken en uke eller to, så kan de ende opp med å ha streiket bort hele årets lønnsoppgjør.

Men trøsten er at de ikke mister jobben, uansett. Slik er det ikke for de privatansatte.

PS! Hva mener du? Støtter du Unios streik, eller mener du at de burde være fornøyd med 2,8 prosent i lønnsvekst? Skriv et debattinnlegg!