Fredag formiddag har næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) innkalt til pressekonferanse om strømstøtten, og forventningene er til å ta og føle på. Nikolai Astrup (H), Ola Elvestuen (V) og Lan Marie Berg (MDG) har allerede dannet felles front.

I et utspill i VG denne uka lover de tre opposisjonspartiene hastebehandling av nye strømstøtteordninger - så snart konkrete forslag «med flertall i Stortinget» ligger på bordet. Det er lettere sagt enn gjort.

Våte drømmer

Så langt har strømdebatten handlet mer om kompensasjon for betalte regninger, enn hjelp til å redusere den samme regningen. Bedriftenes våte drøm om en enkel strømstøtte-ordning som kan holde dem flytende gjennom energikrisen, er blant finansdepartementets mareritt.

Spørsmålet er om regjeringen, med støtte i Stortinget, klarer å stå i langsiktig tenkning når kravene om kortsiktige tiltak øker. For er det noe pandemien har lært oss, så er det at kriser vi antok var kortvarige ikke nødvendigvis går raskt over.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Post-pandemisk læring?

Denne høsten vil vise hva våre politikere egentlig sitter igjen med av lærdom fra håndteringen av pandemien.

Erna Solbergs selvkritikk av innretningen av oljenæringens berømmelige koronaskattepakke til 100 milliarder viser at det er vilje i topp-politikken til å dra ut læringspunkter fra pandemien, selv når det går på prestisjen løs. Det er et sunnhetstegn.

I en tid der hele norsk næringsliv skal gjennom et bærekraftig skifte, er det meningsløst å innrette støtteordninger som ikke samtidig bidrar til omstilling. Likevel risikerer vi å havne i en situasjon der kortsiktige politiske grep, står i veien for langsiktig lønnsomhet.

Det politiske presset på regjeringspartiene, og særlig Senterpartiet, er stort. Sps tillit blant velgerne generelt, og finansministeren Vedum spesielt, er allerede nær et politisk frysepunkt. Kanskje kan det fremstå fristende å pisse i buksa når alternativet er å bli frosset ut av velgerne.

Tenke kort og langt

Presset forsterkes av daglige oppslag om bedrifter på vei mot konkursens avgrunn. Tålmodigheten tøyes mens regjeringen møysommelig jakter på løsninger for hvordan de skal avhjelpe høye strømregninger.

Sendrektigheten skyldes ikke handlingslammelse i regjeringskontorene, snarere skjuler den vanskelige dilemmaer for allerede hardt prøvede statsråder.

Det største er selvsagt det vanskeligste: Har bedrifter som over tid ikke klarer å betale strømregningen i det hele tatt livets rett?

Det vonde svaret på det er selvsagt nei.

ENØK og EU

Å lede en bedrift handler om kontinuerlig omstilling. Å lede norsk næringsliv handler om å utvikle virkemidler som gjør det enklere for bedriftene å ta grep for å omstille seg raskere.

Vi er bare i starten av en langvarig energikrise. Putins energikrig fremskynder behovet for endringer vi uansett må gjøre.

Bedriftene trenger tydelige ordninger som stimulerer til å investere i tiltak som kraftig kutter strømbruket, enten det handler om nye produksjonsmetoder, ENØK eller solceller på taket. Utredninger viser at både potensialet for ENØK og produksjon av egen kraft i Norge, for eksempel med solceller, er stort.

EU-kommisjonen har nettopp lagt fram et forslag til parlamentet om å øke målet for energisparing fra 9 til 13 prosent i 2030. Det er betydelig mer ambisiøst enn det norske forslaget om å spare 10 tWh.

EUs Repower-pakke legger også opp til en firedobling av solenergiproduksjonen blant annet ved å forenkle regler og stille krav om solceller ved nye utbygginger. Dette er forslag som også kan gjennomføres i Norge, men dagens støtteordninger og krav er få og mangelfulle.

Les mer fra Norsk debatt

Pine ut dråpene?

Slik situasjonen er, bør regjeringen skifte fokus fra primært å utvikle støtteordninger til å utvikle virkemidler.

For er det noe vi vet om strømregningen, så er det at den kommer en gang i måneden. Hver eneste måned. Hvert eneste år. Og den vil ikke bli mindre om vi ikke allerede nå tar store grep for å kutte den.

Med dagens fyllingsgrad er det å håpe at finansminister Vedum satser på andre grep enn å pine ut stadig nye dråper for å holde næringslivet varmt.