Strømpriser som har vært over åtte kroner per kilowattime skyldes ikke «markedet» og «liberalisering», men offentlig og politisk styring som har gått helt feil.

Rødt-politiker Boye Ullmann er så overbevist om at markedet har skylden for alt som er vondt, at han glemmer at nesten 100 % av norsk kraftproduksjon eies av stat og kommuner, og fraktes til forbrukerne via Statnett.

Les også

Kommunistene bruker strømprotestene for å selge inn helt urealistiske løsninger

Les også

Kanskje Stavrums våte drøm om at «markedet» skal løse strømkrisa har spilt fallitt?

Bakgrunnen for diskusjonen er uenighet i Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» mot et forsøk fra Nei til EU, kommunistpartiet

Rødt og enkelte deler av fagbevegelsen på å avspore de 600.000 fra å konsentrere seg om billigere strøm, til å diskutere EØS-avtalen og strømkabler - altså utopiske løsninger det ikke er flertall for på Stortinget.

Strømprisene et politisk valg

I Norge er både produksjon, distribusjon og salg av kraft politisk kontrollert. Det er ikke noen onde kapitalister som stikker unna profitt i egne lommer, men kraftkommuner og staten.

For den som virkelig vil forstå hva som har skapt de høye prisene, anbefales bloggen til Sverre Aam - nå spesialrådgiver, tidligere i en årrekke toppsjef i Sintef Energi AS.

Les den her: Hva i all verden skjer med kraftmarkedet?

I korte trekk beskriver landets kanskje fremste ekspert på området hvordan et tidligere fornuftig politisk valg om å knytte norsk vannkraft sammen med europeisk kullkraft, gasskraft og kjernekraft, har blitt et mareritt for norske forbrukere.

- For vannkraftlandet Norge var det meget gunstig å utvikle kraftutveksling med Europa. Norge hadde god tilgjengelig på effekt ved at vannkraftmagasinene enkelt og raskt kunne øke sin produksjon. Videre kunne vi enkelt kjøre vannkraftstasjonene ned og kjøpe inn kraft fra EU for å lagre kjøpet i våre vannkraftmagasin, skriver Aam.

- Da kunne vi kjøpe kraft på natt og i helger til en billig penge og selge tilbake på dagtid på hverdager til en høy pris. Kjøpe billig og selge dyrt - var god butikk, skriver Aam.

Gassprisene har gått amok

Tidligere produserte Europa stabilt, mens Norge kunne skru opp og ned på vår kraftproduksjon.

Nå har Europa bestemt seg for å avvikle den stabile produksjonen og gjøre seg avhengig av vind og sol. Til alt overmål har gassprisene gått til himmels, slik at elektrisk kraft fra gass nå koster 300-330 øre å produsere per kilowattime.

Konklusjon: Det som var smart tidligere, er fortsatt veldig lønnsomt for stat og kommuner, men dyrt for norske forbrukere nå.

Og for å svare på Rødt-politiker Boye Ullmanns spørsmål, så er svaret nei - jeg har ingen drøm om at markedet skal ordne opp.

Jeg oppfatter ikke kraftforsyning til norske hjem som spesielt godt egnet for et marked.

Men det betyr ikke at jeg ønsker meg enda mer offentlig vanstyre og dårlige politiske løsninger!

Staten tjener grovt, vanlige folk får svi

Som Sintef-rådgiver Sverre Aam korrekt påpeker så tjener den norske staten mye på salg av dyr gass til Europa, norske kraftprodusenter for godt betalt for nedskrevne vannkraftanlegg, mens vanlige folk må betale prisen.

- Strømprisen representerer i prinsipp en stor skatteøkning som ingen har gått til valg på, skriver Aam.

Og det kan bli langvarig: - Hvis gassprisene ikke faller ned igjen til sommeren og forblir på et rimelig nivå, kan det dessverre bli flere år med frustrerte borgere i Norge og EU, konkluderer han, og peker på at krisepakken for strøm er midlertidig, og at den kanskje ikke gir tilstrekkelig kompensasjon for borgerne.

Det siste er et et hovedpoeng. Norge tjener grovt på høye gasspriser og høye elektrisitetspriser, men politikerne kan ikke sende regningen videre til norske forbrukere. Den enkleste løsningen er en varig løsning hvor det settes en makspris på for eksempel 35 øre - eventuelt ved at staten kompenserer alt over.

Nei til Rødts «ekstraskatt» på strøm

Tre partier, samt protestlisten fra Alta, støtter en form for makspris på strøm:

  • Både Kristelig Folkeparti, Rødt, Pasientfokus og Fremskrittspartiet stemte for maksimalt 50 øre per kilowattime - alle de andre partiene stemte imot.
  • Rødt ønsker primært 35 øre, men bare inntil 2.000 kilowattimer. For vanlige folk som bruker mer, foreslår de bare 50 prosent av priser over 70 øre opp til 5.000 kilowattimer, og null støtte over.

Rødts primære forslag er faktisk dårligere enn regjeringens for mange strømbrukere som bruker over 2.000 kilowattimer i måneden på vinteren, og forslaget fikk da også bare Rødts stemmer. Så valgte partiet å støtte de andre partienes forslag om makspris på 50 øre per kilowattime.

En slik to trinns-ordning som Rødt primært ønsker seg, betyr i praksis en ekstraskatt for mange strømbrukere ved at de må ta regningen for grådige offentlige kraftaktører, og dårlig politisk styring.

Generalstreik for lavere strømpriser

Rødt-politiker Boye Ullmann er utvilsomt engasjert i strømprisopprøret, og maner til en massiv protest 15. februar, samtidig som han holder muligheten åpen for generalstreik.

Det er bra at fagbevegelsen engasjerer seg for billigere strøm for vanlige folk., men ikke hvis de vil trumfe igjennom et toprissystem som diskriminerer folk som bor i dårlig isolerte hus og bruker langt mer enn 2.000 kilowattimer i vintermånedene.

Dette handler ikke om en venstreside-vanetenkning der ulike grupper av strømforbrukere settes opp mot hverandre, men om alle strømforbrukere. Det er derfor godt over 600.000 har meldt seg inn i strømprotest-gruppen.

Selv om Rødt alltid har lyst til å ta penger fra folk med middels og høye inntekter, så dreier strømpriskrisen seg som en sak hvor stat og kommuner står på en side - og forbrukeren på den andre.

Taperne er vanlige folk og bedrifter, og kravet må være at de får kompensert alle unormalt høye strømpriser som kan vedvare i flere år fremover.

Markedet er dårlig egnet til å produsere monopoltjenester som elektrisitet og vann, men det blir ikke noe bedre av at offentlige monopoler tjener grovt og sender regningen til forbrukerne.

Les også

Nei til havvind og eksportkabler før de begynner å bry seg om norske forbrukere