Den viktigste driveren av energikrisen i Europa er gassprisen som i løpet av kort tid økte med 5-600 prosent. Dette ville gitt rekordhøye strømpriser i Norge, uavhengig av utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia. Vi har lenge hatt velfungerende utenlandskabler i Norden og er derigjennom allerede påvirket av prisforskyvninger på kontinentet.

Situasjonsforståelsen hos den norske regjeringen har sviktet på flere plan. Troen på at Europas største gassleverandør, Russland, skal normalisere sine energileveranser samtidig som de bygger opp en invasjonsstyrke på opptil 175.000 soldater ved grensen til nabolandet Ukraina, er naiv.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Møter ikke etterspørselen i Europa

Ifølge den statseide russiske gassgiganten Gazprom, overholder de alle sine avtaler. Men Det internasjonale energibyrået (IEA) beskylder Russland for ikke å møte den rekordhøye etterspørselen etter gass i Europa.

Russland dreier stadig mer av sin eksport til Kina. En ny gassrørledning fra Sibir til Kina vil bli ferdigstilt i 2022. Gassetterspørselen i Kina er forventet å doble seg innen 2035 og det er i Russlands interesse å møte etterspørselen til et land som de ønsker et strategisk samarbeid med.

Les også: Fimbulvinter for Støre

Med denne utviklingen som bakteppe, forhandlet regjeringen her hjemme med støttepartiet SV om statsbudsjettet. For å få avtalen i havn ga de SV gjennomslag for at 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel skulle skrotes for 2022. En slik runde kunne avdekket store nye gassfelt i Barentshavet og Nordsjøen.

Europeiske allierte land skriker etter større gassleveranser fra Norge. Alternativet er å være avhengig av Russland for at landet skal gå rundt; at innbyggere skal kunne varme opp hjemmene sine og koke middag.

EU har også nylig erkjent at naturgass er helt nødvendig som del av det grønne skiftet på mellomlang sikt, og i form av karbonnøytral hydrogen og ammoniakk på lengre sikt. Regjeringens innrømmelser for SVs symbolpolitikk i den rådende situasjonen fremstår avsindig ubegavet.

Gassleveranser strupes

For det andre svikter regjeringens analyse av det grønne skiftet i Europa. Tyskland og Sverige legger ned kjernekraftverk og kull fases ut i en rekke europeiske land. Sol og vind er mer ustabile fornybare energikilder, særlig før hydrogen vil kunne tas i bruk i stor skala som energibærer. Når gassleveransene strupes, og planlagt fornybar vindkraft i Skottland ennå ikke er bygd ut, kan det ikke forventes annet enn at de to nyeste utenlandskablene fremstår som eksportkabler i dagens energisituasjon.

Norske myndigheters grunnleggende oppgave er å forsyne norske husstander og industri med sikker kraft til en rimelig pris. Og det er ikke bare på pris myndighetene har sviktet i høst og vinter. Den 21. desember, samme dag som Russland strupet gassforsyningen til Europa helt, satte vi norgesrekord i eksport av kraft til Europa fra vannmagasinene.

Dette samtidig som fyllingsgraden er nede på nærmere 50 prosent sørøst i Norge. Det er svært lavt. Man kan lure på om det er noen hjemme i Olje- og energidepartementet når dette får pågå uten nærmere problematisering.

Avledningsmanøver fra Senterpartiet

Med usikkerhet både sikkerhetspolitisk i forholdet mellom Russland og Vesten, og uberegnelige forsyninger fra vindkraften, er det vanskelig å tro at norske myndigheter kan garantere forsyningssikkerheten i ethvert scenario gjennom vinteren.

Det er en avledningsmanøver fra Marit Arnstad (Sp), når hun vil reforhandle avtalene for utenlandskablene. Hun vil dekke over at regjeringen som Sp er en del av, har et handlingsrom som de ikke har vilje eller evne til å bruke i en kritisk situasjon for nasjonen.

Vi må erkjenne at dagens energisystem ikke er dimensjonert for den type enerigkrise vi ser i Europa i dag, og at det kan oppstå flere ganger i fremtiden. Det betyr ikke at alt ved systemet er feil. Vi har blant annet sikret oss retten til å overstyre krafteksporten når forsyningssikkerheten er truet. Det er det all grunn til å gjøre opp en vurdering av, og det burde vært gjort allerede i høst.

Hjelpepakken kan gå ut på dato

Regjeringen tapte mye tillit da de i høst forhandlet ferdig tilleggsproposisjonen uten å ha gitt en krone ekstra til folk som ikke hadde råd til å ha på panelovner eller ta seg en varm dusj i sitt eget hjem. Etter sterkt press fra en samlet opposisjon på Stortinget fikk regjeringen på plass en hjelpepakke før jul. Det er bra. Men hvis strømprisene holder gjennom vinteren som i desember, er pakken utgått på dato allerede.

Høsten var en oppvisning i naivitet og handlingslammelse fra regjeringen. For å gjenvinne tilliten bør myndighetene anlegge en realpolitisk analyse av energisituasjonen i Europa og trekke de åpenbare konklusjonene.

Jeg mener det er fire ting vi trenger å gjøre umiddelbart:

  1. Utarbeide en mer permanent ordning som gir folk trygghet for at strømprisene ikke knuser vanlige folks privatøkonomi.
  2. Regulere eksporten av vannkraft når norsk forsyningssikkerheten er truet nasjonalt.
  3. Gi grønt lys for 26. konsesjonsrunde umiddelbart med sikte på at Norge kan gi sikker gassforsyning til Europa og satse på blå hydrogen og ammoniakk på sikt.
  4. Bygge ut mer fornybar kraft i Norge for å stå bedre rustet og få strømprisene ned

Les mer fra Norsk debatt

Norge skal nå klimamålene vi har forpliktet oss til internasjonalt. Men vi kan ikke av den grunn ha en naiv forestilling om at energi kun dreier seg om karbonutslipp.

Energisikkerhet har alltid vært en statlig kjerneoppgave nasjonalt. Internasjonalt har energiforsyning mellom land vært knyttet til geopolitikk og spørsmål om fred og stabilitet. Slik vil det fremdeles være og det må vi ta inn over oss. Også på veien til karbonnøytrale samfunn i 2050.