Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Lureriet har hovedsakelig gått på to ting:
- Det ene er at strømleverandørene jevnlig finner på navn på nye strømavtaler, som markedsføres med gode vilkår. Noen måneder etter at kundene har hoppet om bord settes prisene kraftig opp, uten dette meldes fra særlig godt til kundene.
Hvor ofte husker du på å logge på «Min side» hos strømleverandøren din for å sjekke om de har satt opp prisene? Nettopp!
Samtidig finner strømleverandørene på nye strømavtaler med gode vilkår, som igjen vil forverres noen måneder fram i tid. Slik kan de til enhver tid markedsføre seg med rimelige strømavtaler samtidig som de fleste kundene betaler langt mer.
- Det andre er at strømleverandørene rett og slett har fakturert en høyere pris til kunden fra dag én enn det de har opplyst at de skal gjøre. «Det er skuffende å se at juksepriser er så utbredt», sa Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet for et år siden, etter en undersøkelse som konkluderte med at triksingen var ulovlig.
Les også: Med ett latterlig enkelt grep kan du spare store penger: – Like bra timebetaling som Zlatan
Slipper unna
Forbrukerrådet klagde 29 kraftselskaper inn til Forbrukertilsynet, blant andre Fjordkraft, Lyse energisalg, Istad kraft, Ustekveikja, Fosenkraft, Askøy energi, Follo energi og Gudbrandsdal energi - alle med norske kommuner og/eller KLP og Folketrygdfondet som store eiere.
Eierne har stort sett sluppet å svare for hvilket ansvar de har for at norske kraftkunder blir lurt, med en artikkel om Fjordkraft i E24 som et hederlig unntak.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Samfunnsansvaret de tre konfronterte eierne viste var omvendt proporsjonal med graden av offentlig eierskap. Alfred Berg kapitalforvaltning (privat selskap hovedsakelig eid av utenlandske investorer) hadde satt seg inn i beskyldningene og ville snakke med Fjordkraft om dette ved neste anledning.
DNB (cirka 40 prosent eid av offentlig sektor) var kjent med anklagene, men visste ikke om de var enige i at de var problematiske. Det hel-statlige Folketrygdfondet ville bare vente og se om anklagene fikk noen juridiske følger for Fjordkraft.
Her kan du lese flere kommentarer av Are Søberg
Strømmarkedets Robin Hood
Så dukket det opp en fyr som de siste månedene har klart å skape mer oppmerksomhet rundt temaet enn kommunene, DNB og Folketrygdfondet har gjort til sammen. Mathias Nilsson jobbet tidligere med å selge strømavtaler, men hoppet av og er nå blitt omtalt som «strømmarkedets Robin Hood» og «Norges første strøm-influenser».
Gjennom Facebook-gruppa «Prismatch Strøm» har han skapt et forum hvor folk kan få hjelp med å tyde sin egen strømregning og kvitte seg med unødvendige kostnader, og i media har han gjort folk oppmerksomme på mekanismene de lure strømselskapene bruker for å fordyre strømregningen din.
Gjennombruddet i media kom da han fortalte om Nav Oslo, som betalte klienters strømregninger uten å engang prøve å forhandle bort elendige vilkår, noe som kostet skattebetalerne millioner i unødvendige gebyrer og tilleggsprodukter.
Hvor viktig er tillit?
Som en del av denne bølgen har også strømselskapet Motkraft poppet opp. De markedsfører seg blant annet som «ærlig», og prøver å fylle dette tillitsvakuumet i bransjen ved å love å ikke endre vilkårene på strømavtalen sin.
Om de offentlig eide strømselskapene ikke bryr seg om å lure kundene sine, er de ikke i det minste bekymra for omdømmet sitt og tilliten til offentlig sektor? Føler ikke byråkratene og politikerne det ser rart ut at en tidligere svensk strømselger som privatperson gjør jobben med å opplyse folk om lureriet de selv tjener penger på å overse?
Hvis ikke er det vel fortjent om dette fører til mindre tillit til offentlig sektor.