Gå til sidens hovedinnhold

Strømprisen burde trumfe alle andre temaer i valgkampen

Min spådom er at elektrifisering av sokkelen vil bli sett tilbake på som det mest vanvittige pengesløseriet norske politikere noen gang har foretatt seg.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Hadde stortingsvalget foregått i januar 2022, ville alt ha dreid seg om strømprisen, slik Therese Sollien så forbilledlig forklarer i kommentar i Aftenposten 9. september.

Den er viktigere enn det meste av det som politikerne profilerer seg med i valgkampen, all den tid den er et resultat av politiske vedtak, og den kommer i posten.

Tidoblede priser

I skrivende stund er spottprisen inklusive mva på 138,75 øre per kilowatt-time i regionene Øst, Sør og Vest. Det er mer enn ti ganger nivået i september i fjor. Fjoråret var riktignok spesielt, men prisen er 3,7 og 2,5 ganger høyere enn gjennomsnittsprisen i herværende periode i september 2019 og 2018.

Og den er mer enn dobbelt så høy som under den rekordkalde vinteren vi hadde i år, og det skyldes faktorer Sollien er innom i sin kommentar.

Les også: Husholdningene får svi - strømprisene har doblet seg

En viktig forklaring på at det er slik - og at det vil bli verre - skyldes politiske vedtak, foretatt av ikke sittende regjering, men opposisjonen. Den gang den også bestod av KrF og Venstre, og regjeringen kun bestod av H og Frp.

Det er særlig én faktor av stor betydning som trekker strøm ut av markedet og drar prisene opp, og det er elektrifisering av sokkelen.

Dette vil trekke strømprisen videre opp

Johan Sverdrup-feltet fase en krever en kapasitet på 100MW (100 millioner watt). Når Johan Sverdrup fase to settes i drift mot slutten av neste år, samt at oljefeltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog som i dag dekker sitt kraft- og varmebehov med egne gassturbiner drevet av egenprodusert gass, skal kobles på, kreves kapasiteten utvidet til 300 MW.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Multipliserer vi 300 MW med 24 timer og 365 dager kommer vi til 2,6 milliarder kilowatt-timer, eller 2,6 TWh. Ifølge SSB er årlig strømforbruk for en gjennomsnittlig enebolig 20.000 kWt per år. Så strømmen som sendes ut på sokkelen i januar 2023 tilsvarer strømforbruket til mer enn 130.000 eneboliger. Dette vil trekke strømprisen videre opp.

Husholdningene sitter igjen med regningen

Da Stortinget skulle behandle PUD (Plan for Utvikling og Drift) av Johan Sverdrup-feltet i juni 2014, intervenerte alle opposisjonspartiene mot regjeringen og krevde elektrifisering av, ikke bare Johan Sverdrup, men alle de nye feltene på Utsirahøyden cirka 20 mil ut i havet vest for Stavanger. Høyre/Frp-regjeringen kunne velge å stille kabinettspørsmål eller føye seg. De valgte det siste.

Les også: Hadde Josef Stalin fortsatt vært i live, ville Moxnes blitt hentet til Moskva for heder og ære

Siden den gang har Høyre snudd i spørsmålet om elektrifisering av sokkelen. Vi har fått en olje- og energiminister i Tina Bru, som til og med hevder det er lønnsomt. Ja, det er lønnsomt for kraftselskapene selvsagt, og ikke minst kraftbransjens leverandørselskaper som skal bygge infrastrukturen. Det er trolig omtrent nøytralt for et selskap som Equinor, all den tid investeringene er fradragsberettigede under petroleumsskatteregimet på 78 prosent, og de resterende 22 prosentene veies delvis eller helt opp mot lavere CO2-avgifter.

Husholdningene sitter igjen med regningen, i form av høyere strømpris og høyere nettleie som skal finansiere infrastrukturen gjennom Statnett. I tillegg er det velferdsstaten som tar bortimot 100 prosent av investeringskostnaden gjennom lavere petroleumsinntekter (sfa. ovennevnte skatteavskrivninger), statens direkte eierskap gjennom SDØE, statens 67 prosent eierandel i Statoil samt lavere inntekter fra CO2-avgift.

Og, det man oppnår hva gjelder utslipp, er at de som ellers ville kommet fra feltenes gassturbiner, blir skjøvet over grensen til kontinentet eller UK.

Den store vinneren

Equinor forteller på sin hjemmeside hvem en av de store vinnerne av elektrifisering er. «ABB har levert selve HVDC-anlegget til de to omformerstasjonene på land på Hauganeset ved Kårstø og ute på Johan Sverdrup feltsenteret».

Så hvem Tina Bru hadde i tankene da hun sa at «dette er lønnsomt», er ikke godt å si, men man får en anelse. Det var i allefall Miljøstiftelsen Zero som bød på marsipankake i Vandrehallen i juni 2014 etter interveneringen, omtalt som «Den store kakefesten». Stiftelsens største private sponsor var ABB, så marsipankakene kan fort ha vært en hilsen derfra.

Et vanvittig pengesløseri

Planen videre er å bruke 50 milliarder kroner for å elektrifisere hele sokkelen. Da vet dere hvem som tar regningen. Og når all infrastruktur for elektrifisering er på plass og vi er fullinvestert rundt 2030, vil norsk olje- og gassproduksjon av naturlige årsaker falle. Det er det samme som å være fullinvestert i et prosjekt når avkastningen blir fallende fremover.

Les mer fra Norsk debatt

Parallelt med dette pågår en intens forskning på CCS og CCUS, karbonfangst og lagring, og karbonfangst, bruk og lagring i mange leire. Hvordan vil elektrifiseringen se ut når det finnes kommersielle løsninger for CCS og CCUS?

Min spådom er at elektrifisering av sokkelen vil bli sett tilbake på som det mest vanvittige pengesløseriet norske politikere noen gang har foretatt seg.

Til slutt vil jeg legge til at det kun er ett parti som har vært standhaftig og konsistent, og med riktig begrunnelse, mot denne galskapen, og det er Fremskrittspartiet, Frp.

Kommentarer til denne saken