Gå til sidens hovedinnhold

Super League: Den komplette galskap

En egen liga for de største og rikeste klubbene? Jeg trodde en stund at VM i Qatar var det dummeste vedtaket i den internasjonale fotballens historie. Men en mulig dannelse av Super League i europeisk fotball er muligens enda teitere.

Ole Gunnar Solskjær hevder at han ikke kjenner til dette, og at han «må snakke med klubbledelsen». Men vi må tro at klubben hans er med, når de vitterlig har undertegna en pressemelding. Sammen med Manchester United, finner vi signaturene til ledelsen i Liverpool, Manchester City, Arsenal, Chelsea, Tottenham, FC Barcelona, Real Madrid, Atlético Madrid, Inter, Milan og Juventus.

De har tenkt seg en liga der 15 er «faste medlemmer», klubber som altså per definisjon ikke kan rykke ned. Så skal ytterligere 5 lag kunne kvalifisere seg, fra år til år.

Dette kunne vært en dårlig aprilspøk, men det har vært kjent i fotballmiljøet i mange år at tankene om denne typen liga har vært på dagsorden. Hos de aller rikeste klubbene. For det er det dette handler om. Penger – og bare penger. De rikeste vil bokstavelig talt dra stigen opp etter seg. Og det er skammelig.

Bayern München og Paris Saint Germain har sagt nei, og det tjener disse klubbene til ære.

I pressemeldinga heter det at initiativtakerne «ønsker å fortsette diskusjonene med UEFA og FIFA om et samarbeid for å levere det beste produktet for fotballen».

Det beste produktet for fotballen? Disse diskusjonene bør stanses så fort som overhodet mulig, for dette «produktet» vil garantert ødelegge fotballen. Noen som husker utbryterne som på 70-tallet ville lage proffliga i skøytesporten? Den ligaen fikk kort varighet, og Super League bør lide samme skjebne – før den er starta.

Det er mye feil i fotballens verden. Alle skjønner jo at det er galskap at noen tjener 5 millioner i uka på å bedrive sin aller kjæreste hobby 10-12 timer i uka (pluss restitusjon og god frokost og lunsj). Men vi trenger ikke noen som vil ødelegge verdens flotteste idrett totalt.

De som måtte finne på å virkeliggjøre Super League, må kastes på huet og ræva ut av internasjonal fotball.

Min personlige adelskalender inneholder fire navn: Miles Davis – The Beatles – Vålerenga – Manchester United. De to førstnevnte eksisterer ikke, av naturlig årsaker. Hvis Manchester United ikke trekker seg fra dette opplegget, er jeg redd jeg må sette en strek over Old Trafford.

Det ville smerte. Men jeg kan umulig holde med en klubb som raserer selve fotballens idé.

Når jeg først skriver om fotball. Det pågår en debatt om hvorvidt det burde reises en statue av Drillo utafor Ullevaal Stadion. Jeg er generelt forsiktig i tilnærming til statuer; det som er populært i dag har en tendens til å ikke være så veldig populært i morgen. Men i tilfellet Drillo gjør jeg et unntak. Han tok oss til to VM-sluttspill, og slo fotballstorheter som Italia, England, Nederland og Brasil.

Det er vanskelig å tro at noe menneske noen gang kan ha innvendinger mot en statue av Drillo.