Valgnatten er tilbakelagt. Det blir regjeringsskifte om en måneds tid.

Flertall med klar margin

Det er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som kommer til å sette seg ned i regjeringsforhandlinger de neste ukene.

Styrkeforholdet mellom partiene, og hvilke alternativer som finnes, vil avgjøre hvordan regjeringsforhandlingene går.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Partisammensetningen og antall representanter for rødgrønn og borgerlig side ble som følger:

I tillegg kommer det lille partiet Pasientfokus inn med en representant.

Det trengs 85 representanter for å ha flertall på Stortinget. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har til sammen 89. Altså flertall med god margin.

Les også: Full splid i Sp om SV

SV er lillebror

I dette flertallet er SV lillebror med mindre enn halvparten så mange representanter som Senterpartiet. Det gjør det vanskeligere for SV-leder Audun Lysbakken å få gjennomslag i forhandlingene.

Størrelsen til SV er selvsagt en ulempe i forhandlingene, men ikke avgjørende. Det avgjørende er hvilke alternativer de ulike partiene har.

Problemet til SV er at partiet ikke har noe alternativ til samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet for å få makt. Det har de to andre partiene, som lettere kan søke støtte inn mot sentrum om nødvendig. Det har Arbeiderpartiet gjort før.

Her kan du lese flere innlegg av Kjell-Magne Rystad

SV har ingen alternativer

Audun Lysbakken sa kort tid etter valget at det ikke finnes noe rødgrønt flertall uten SV. Til Dagsavisen uttalte han:

– Vårt signal er veldig klart, det finnes ikke flertall uten SV, og alle som vil ha ny regjering, må forholde seg til SV

Dette er ikke sant.

Teoretisk kan Senterpartiet og Arbeiderpartiet danne rødgrønt flertall selv uten SV. Ap, Senterpartiet, Rødt og MDG vil faktisk ha flertall med 87 representanter, selv om dette er helt urealistisk som regjeringsalternativ eller samarbeidskonstellasjon.

Les også: Ingen radikale klimatiltak

Flertallsmuligheter mot borgerlig side for Ap og Sp

Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan som nevnt danne flertall mot sentrum om nødvendig. Sammen med Venstre og KrF har de et flertall på 87 representanter. Dette er heller ikke et aktuelt regjeringsalternativ nå, men er en mulighet i enkeltsaker eller når statsbudsjettet skal vedtas.

En Ap-Sp-regjering vil også danne et klart flertall sammen med Høyre eller Fremskrittspartiet, selv om det sjeldnere vil være aktuelt enn med sentrumspartiene.

Les også: Realitybløff: - Livsfarlig! (+)

Senterpartiets muligheter for flertall

Skulle det skjære seg helt på rødgrønn side, er det interessant hvilke muligheter Senterpartiet har for å søke flertall. Senterpartiet samarbeidet i regjering med borgerlige partier helt frem til år 2000, og var tidligere regnet som et borgerlig parti.

Senterpartiet kan danne flertall med 85 representanter sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Dette er neppe noe realistisk regjeringsalternativ med det første, men er en mulighet i enkeltsaker dersom de andre rødgrønne partiene er vrange.

Muligheten setter en grense for hvor langt Senterpartiet kan presses.

Les også: Vedum om Lysbakken: - Han er jo en kjekk mann

Saker som vil skape konflikt

Det er et stort sprik mellom de rødgrønne partiene som kan danne regjering sammen. Særlig mellom Senterpartiet og SV er avstanden stor. Dette gjelder spesielt på klima- og miljøområdet.

Ett eksempel som ofte har vært nevnt er rovdyrpolitikken. Den er viktig for Senterpartiet som vil ha mindre ulv. I denne saken står Høyre og særlig Fremskrittspartiet nærmere Senterpartiet enn det SV gjør. Her kommer Senterpartiet til å få mer gjennomslag enn SV.

Det finnes mange andre saker med konfliktpotensial. Innen samferdsel vil Senterpartiet bygge vei, og kan lett finne enighet mot borgerlig side. SV vil satse på jernbane og miljøpakker i byområdene. SV kommer neppe til å få særlig gjennomslag i samferdselspolitikken.

Det vil ikke Lysbakken & co få i oljepolitikken heller. Det blir ikke noen snarlig letestans.

Les også: Avsatt minister med sterk appell til Norge og Telenor: - Vi stolte på dere

Mye taler for en toparti-regjering uten SV

Det finnes mange saker der avstanden mellom Senterpartiet og SV er stor. Dette er grunnen til at Senterpartiet helt siden 2016 har ønsket å regjere sammen med Arbeiderpartiet alene i mindretall. Senterpartiet har også sett at en topartistyrt mindretallsregjering kan være vellykket, slik Høyre-Frp regjeringen var fra 2013 til 2018.

Det viktige her er ikke hva partiene primært ønsker, men hva stortingssammensetningen gir mulighet for.

I forhandlinger er det alltid slik at tilgjengelige alternativer avgjør forhandlingsstyrken. I regjeringsforhandlingene som starter nå har SV egentlig ingen alternativer til makt.

Senterpartiet har flere muligheter, og kan i realiteten blokkere ethvert rødgrønt samarbeid.

Les mer fra Norsk debatt her

Hvorfor skal Senterpartiet da gi noe til SV i det hele tatt?

Det skal svært mye til for at SV vil felle en AP-Sp regjering. Da måtte SV i tilfelle samle nesten alle de andre partiene mot regjeringen.

Les også: Dette vil Helgheim gjøre nå: – Kan jobbe mindre, tjene mer og få mindre kjeft (+)

Det er Senterpartiet som har makten i de kommende forhandlingene. SV har nesten ingen makt.

Og skulle det bli fremforhandlet en regjeringsplattform mellom de tre partiene, så har SV bestemt seg for at denne skal til uravstemning i partiet. Medlemmene kan si nei, selv om partiledelsen sier ja til regjering.

SV blir sannsynligvis ikke med i regjering nå.

Fordi alt tyder på at SV er dømt til å tape de kommende regjeringsforhandlingene.