Gå til sidens hovedinnhold

Svarer Raymond Johansen: - Han har ikke lest sin egen rapport

Hva handler vår kampanje om, som gjør byrådslederen så illsint? 

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

En av hovedgrunnene til at jeg forlot Arbeiderpartiet var Oslo Ap og byrådsleder Johansens forsøk på å skyve utfordringene med ungdomskriminalitet, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet under teppet.

Nå, rett før valgdagen demonstrerer Johansen dette til fulle ved å gå til et frontalangrep på Senterpartiets Trygg by-kampanje i VG den 10. september.

Hva handler vår kampanje om, som gjør byrådslederen så illsint?

Det gjelder en rekke trygghetsskapende tiltak i Oslo som:

  • Å bevare Ullevål sykehus, som er landets beste akuttsykehus og redder mange liv etter trafikkulykker, knivstikkinger og andre alvorlige hendelser
  • Å klassifisere elsparkesykler som motorkjøretøyer så de kan fjernes fra fortauene og må følge regler om promille- og aldersgrenser
  • Å opprette lokale politiposter for å utvikle kontakten med nærmiljøene og forebygge at ungdomskriminelle grupper og gjenger får fotfeste
  • Å skaffe praktiske jobber fra dag én til unge når de dropper ut av skolen, så de ikke havner i utenforskap og i faresonen for rus og kriminalitet
  • Å sette i gang en handlingsplan mot knivvold for å forebygge livsfarlig bruk av kniv, etter at det har vært knivstikking i Oslo hver tredje dag
  • Å opprette en nasjonal gjengenhet hos Kripos for å ta bakmenn og kriminelle nettverk som opererer på tvers av politidistrikter og landegrenser
  • Å starte et exit-program for å hjelpe deltakere i ungdomskriminelle grupper og gjenger med å komme ut av miljøet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Personangrep

Blir du provosert av disse punktene? Ikke?

Det blir Johansen, til de grader at han er «tydelig irritert» ifølge VG, og retter kraftige personangrep mot undertegnede.

Han sier at det «aldri har vært tryggere i Oslo enn de to foregående somrene», uten å nevne hvor mye pandemien har begrenset hva som skjer på gateplan og i utelivet. Det spørs om de som opplevde de tre skytingene med fem ofre på offentlig sted nylig, eller de 17 kvinnene som er blitt overfalt i Oslo siden mai, er enige i det.

Johansen dekker seg bak generell kriminalitetsstatistikk fra 2013 som handler om alt mulig, fra mindre tyverier til trafikklovbrudd, og er såre fornøyd med tryggheten i Oslo.

Tall som bekymrer

Hvert år utgir Oslo kommune og oslopolitiet den såkalte Salto-rapporten. Den siste utgaven som kom i mai kan byrådslederen umulig ha lest. De tallene som bekymrer meg mest, gjelder vold, ran, unge gjengangere og kniv-vold:

I 2013 var det 177 personer i alderen 10-17 år som var mistenkte for vold. Selv i koronaåret 2020 var dette mer enn fordoblet, til 360.

I rapporten står det at «Et av kriminalitets-områdene som har skapt størst bekymring de senere årene er omfanget av fysisk vold begått av ungdom i Oslo. Med fysisk vold mener vi de anmeldelser hvor den anmeldte voldsgjerningen minst omhandler dytting, slag, spark e.l., men som også inkluderer de alvorligste sakene, som drap» (s. 43).

I 2011 var det 49 stykker i alderen 10-17 år som var mistenkte for ran. I 2019 var dette nær tredoblet til 143, og under pandemien i 2020 var det fortsatt så høyt som 124. I Salto-rapporten står det: «Økningen i registreringer for ran koblet til barn og unge de siste årene er uansett så stor at registreringen formentlig viser til både en økning i antall ran begått av barn og unge og en økning i ran der flere i felleskap har stått bak ranene» (s. 61).

I 2020 var det til sammen 341 gjengangere under 18 år i Oslo. I Salto-rapporten skriver de: «Etter bearbeiding av utvalget for å få sammenlignbare grupper inneholder analysen 147 personer (gruppe A) som er registrert med fire eller flere anmeldelser i ett år og 194 personer (gruppe B) som er registrert med fire eller flere anmeldelser i flere år (under 18 år) fram til og med 2020» (s.84).

I 2020 økte vold med kniv med 49 prosent og ran med kniv med 62 prosent i Oslo. (NRK Dagsrevyen 15/2 2021) Tall fra Oslo politidistrikt viser at det siden januar 2020 har blitt gjort 175 anmeldelser for fysisk vold med stikkvåpen. Det vil si 12 anmeldelser i måneden, eller litt mer enn én hver tredje dag.

I 2020 sank Oslopolitiets oppklaringsprosent til 35,5 prosent som er fire prosent lavere enn i 2017. I landet som helhet var oppklaringsprosenten på 49,4 prosent i 2020, i Møre og Romsdal var den 64,2 prosent.

Det betyr at oslofolk har mindre rettssikkerhet. Det vil si at vi oftere opplever at sakene vi anmelder blir henlagt på grunn av manglende kapasitet eller lignende.

Her kan du lese flere kommentarer fra Jan Bøhler

Som de skulle sagt det selv

Det er alvorlig at en byrådsleder ikke bekymrer seg for disse tallene og denne utviklingen, som familier og nærmiljøer dessverre opplever på nært hold. Isteden blir han sinna på oss som snakker om tiltak for å gjøre noe med det.

Ja, han avviser tiltakene og mener det er «helt arrogant» at vi vil opprette politiposter i noen utsatte områder og lage en nasjonal gjengenhet hos Kripos.

Byrådslederen som vil være en selverklært «Drillo» i valgkampen mener også å vite at jeg ikke har kontakt med politiet og vet hvordan de arbeider. Her driller han seg sjøl trill rundt. Faktum er at jeg ofte snakker med politifolk hver dag, og har vært mye sammen med politiet i sommer.

Men det er først og fremst de som jobber ute og kan fortelle om sine erfaringer og opplevelser.

Derimot er Johansens argumenter mot våre forslag nærmest ordrett hentet fra hva polititoppene har skrevet tidligere. Han viser tydelig hvem han har kontakt med når han sier at en gjengenhet hos Kripos er en «mistillit mot Oslo-politiet», som toppene der skulle sagt det selv.

Les også: Strømprisen burde trumfe alle andre temaer i valgkampen

Hvordan møte internasjonal mafia?

Men kampen mot organisert kriminalitet og gjenger handler ikke bare om Oslo politidistrikt. Den går på tvers av landegrenser og politidistrikter. I trusselbildet som ble lagt fram i mars i år framgår det hvor alvorlig dette er. Det handler om internasjonal mafia og gjenger som bruker avansert kryptert kommunikasjon.

Vi trenger spesialiserte ressurser i Kripos, og deres internasjonale politisamarbeid for å avdekke dem. Dette vil også komme politidistriktene til gode etter hvert som informasjon kommer ut til dem.

Ja, det er faktisk et ansvar for oss politikere å mene noe om hvordan vi best kan møte trusselen fra organisert kriminalitet mot velferdssamfunnet vårt. Når «Drillo» Johansen bare snakker de politibyråkratene som er imot en nasjonal gjengenhet etter munnen, viser det hvor lite han har satt seg inn i saken.

Han er også såre fornøyd med at noen gjengledere er tatt. Men gjeng-situasjonen i Oslo-området er blitt vanskeligere etter at den globale MC-banden Satudarah har startet et eget chapter her.

De utfordrer andre kriminelle gjenger, som Young Guns på Lørenskog, og det har ført til en rekke alvorlige hendelser. Politiet sa i flere år at de jobbet for å hindre at Satudarah skulle få etablere seg her, men de lyktes ikke. Vi har nå minst fem kriminelle gjenger i Oslo og omland som opererer som bakmenn og utnytter unge som løpegutter. Selv om noen gjengledere blir dømt, erstattes de fort, og dommene er sjelden lange. Hvis ikke Johansen er bekymret for dette, gjør han ikke jobben sin.

Det vi trenger er verken svartmaling eller skjønnmaling, men konkrete tiltak som kan virke, slik vi foreslår i vår trygghetsplan.

Les mer fra Norsk debatt her

Kriminalitet i pandemiåret

Hvis byrådslederen skulle fortsette å bruke tall fra pandemiåret 2020 i sine forsøk på å bagatellisere det vi tar tak i med Trygg by-kampanjen, gjengir jeg til slutt dette som står i Salto-rapporten fra hans egen kommune og politiet:

«For kriminalitetsformer som krever fysiske møter mellom offer og gjerningsperson er det et spørsmål om hvor folk fysisk har beveget seg. Ungdommens bevegelsesmønster har åpenbart blitt påvirket av pandemien og pålagte tiltak. For denne rapporten spør vi oss hvor ungdommene har beveget seg i 2020 og hvor mye mindre de har beveget seg. For de kriminelle handlinger som er avhengig av et tilgjengelig offer, har det begrensede bevegelsesmønsteret i 2020 gjort at det også har vært færre offer som har beveget seg til steder der de kunne blitt utsatt for kriminalitet» (s. 16).

Kommentarer til denne saken