Bare noen dager før Stortinget samles til ekstraordinært krisemøte om strømprisene, sender Finansdepartementet ut en pressemelding som svartmaler norsk økonomi.

Nå skal det kuttes for flere titalls milliarder kroner, ifølge pressemeldingen.

Kort fortalt er det en massiv svartmaling av norsk økonomi for å komme seg unna valgløftene og for å senke forventningene til det første statsbudsjettet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har hatt full kontroll over.

I Oslo kaller byrådsleder Raymond Johansen pressen inn til et kontor hvor lyset er slått av, legger ansiktet i alvorlige folder og frykter at befolkningen ikke har tilstrekkelig kriseforståelse foran behandlingen av Oslo-budsjettet for 2023.

Men står det virkelig så elendig til med norsk økonomi?

Staten går så det suser

La oss begynne med utenriksregnskapet, altså spørsmålet om Norge går med overskudd eller underskudd på handelen med utlandet.

  • Etter første halvår har vi gått med et overskudd (driftsbalansen) på 625 milliarder kroner.

– Fortsatt skyhøye priser på petroleumseksporten var den viktigste årsaken til den sterke handelsbalansen, skriver Statistisk sentralbyrå.

Milliardene regner altså inn over Norge, men det er et poeng som er nokså bortgjemt i Finansdepartementets pressemelding.

Først helt mot slutten kommer det nærmest motvillig: – Staten får også ekstraordinære inntekter fra olje og gass, som overføres til oljefondet, heter det i pressemeldingen fra Trygve Slagsvold Vedums departementet.

Staten går altså så det suser, men regjeringen ønsker å spare de hundrevis av ekstra milliardene i Oljefondet.

Svært lav arbeidsledighet, folk er i arbeid

Men da går det sikkert veldig dårlig i arbeidsmarkedet, slik av vi har mange arbeidsledige?

  • Norge har 1,6 prosent arbeidsledighet - det laveste tallet siden 1987.

Statistisk sentralbyrå måler ikke antall som får ledighetstrygd, men antall som ønsker å jobbe uten å ha jobb. Også SSB snakker om den laveste ledigheten på flere tiår.

– Helt siden i fjor sommer har arbeidsledigheten gått kraftig ned. Samtidig har økningen i sysselsettingen vært større enn nedgangen i ledigheten, som betyr at arbeidstyrken har økt, sa seksjonssjef Tonje Køber, da byråret kommenterte situasjonen på forsommeren.

Ikke bare har vi svært få arbeidsledige, vi har også rekordmange i arbeid.

Også næringslivet går så det fosser, drevet av eksportbedrifter innen olje/gass, fisk, metaller og industrimaskiner.

Her kan du se mer: Fakta om norsk næringsliv

Svartmaling for å senke forventninger

Hvis alt. går bra, hvorfor føler da finansminister Trygve Slagsvold Vedum behov for å svartmale - og det bare noen måneder etter tidenes beste landbruksoppgjør til Senterpartiets kjernevelgere, nemlig bøndene?

Svaret er at han vil holde igjen oljepengebruken, sette pengene i utenlandske aksjer, og at fire kostnadsområder tapper statsbudsjettet for penger:

– Utgiftsveksten kommer blant annen innenfor områder som folketrygden, mottak og integrering av ukrainske flyktninger, pågående byggeprosjekter og videreføring av strømstønadene for husholdningene. Til sammen øker utgiftene på disse fire områdene alene med rundt 100 milliarder kroner i 2023, heter det i meldingen.

Ekstreme strøminntekter

Dette nærmer seg lettvint populisme. Motposten til økte kostnader på strømkompensasjon er de enorme ekstraordinntektene stat og kommuner har tjent på de rekordhøye elektrisitetsprisene. I pressemeldingen kan man få inntrykk av at høy strømpriser bare er en utgiftspost, når de i virkeligheten er en gigantisk ekstraskatt for folk og næringsliv - og en overføringsmotor som drar inn kjøpekraft fra vanlige folk og privat næringsliv, og sender pengene til offentlige kasser.

Dette er vel å merke viktig for å kjøle ned norsk økonomi. Fantasiprisene på gass gir i liten grad ringvirkninger innenlands siden de anslagsvis 1.500 milliarder kronene i gassinntekter går rett inn i Oljefondet.

Men også det er et politisk valg.

Og det er poenget: Svartmalingen dekker over at veldig mye går ekstremt bra i norsk økonomi. Det er greit nok at finansminister Trygve Slagsvold Vedum er bekymret over at det går for bra, slik at vi må redusere offentlig forbruk og dra inn privat kjøpekraft for å bekjempe høye prisstigning og stigende renter.

Slik den politisk kommunikasjonen nå foregår, så handler den mer om å dra ned forventningene og komme unna valgløfter i statsbudsjettet.