Til mine kjære kollegaer, uansett hvor dere jobber: Gratulerer til alle sykepleiere!

Dere er fantastiske mennesker. Og dere har valgt sykepleierjobben på tross av lønnen. For den er ikke god, men dere har valgt jobben fordi dere bryr dere om andre mennesker. Dere brenner for å gi omsorg, kjærlighet og hjelp.

Jeg, som pensjonert sykepleier, er stolt av vårt yrke og stolt av dere.

Hurra, hurra hurra!

12. mai er den internasjonale sykepleierdagen. I år er 12. mai jubileumsåret for det Norske sykepleierforbundet. Det er 110 år siden det norske sykepleierforbundet ble grunnlagt. I år har sykepleiere all grunn å feiere sin dag kollektivt. Og vi kan alle gi oppmerksomhet til denne gruppen som står på døgnet rundt og jobber hardt for å redde liv, og spesielt i de siste årene på grunn av koronapandemien.

Mine kjære kollegaer fortjener alle ros for deres harde innsats. Ikke bare i ord, men også ved et økonomiske løft.

Det ikke tilfeldig at den internasjonale sykepleierdagen er lagt til en av de viktigste personene innen moderne sykepleie, Florence Nightingale sin fødselsdag.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

«The Lady with the Lamp»

Men, hvem var Florence Nightingale? Hun er født 12. mai 1820, i Firenze i Italia, inn i en engelsk overklassefamilie.

I 16-årsalderen opplevde hun et «kall» for å lindre andres smerter, og senere reiste hun til et diakonisseinstitutt i Tyskland for å få noen måneders utdanning som sykepleier (1850-1851). Florence flyttet til London da hun var 33 år gammel og begynte å jobbe i et hospital for «sykedamer». Hun var meget opptatt av hygiene og innføring av rutiner for håndvask med såpe, noe som var ikke vanlig praksis i hennes tid.

Etter Krimkrigen i 1853 reiste hun til feltsykehuset utenfor Konstantinopol. Hun hadde bare ett års erfaring som sykepleier, men hun ledet en delegasjon på 38 stykker. Der møtte hun to tusen sårede soldater som ventet på pleieren i et skittent, illeluktende feltsykehus. Operasjoner og amputasjoner ble utført med skitne instrumenter uten bedøvelse og uten sanitære rutiner. Soldatene døde av infeksjonssykdommer som tyfus, kolera, og dysenteri istedenfor i kamp eller av sår. 4000 soldater døde på ett år.

Florence engasjerte alle og alt hun kunne. Og med jerndisiplin klarte hun å rengjøre avdelinger og innføre rutiner: som håndvask med såpe, bading, tilstrekkelig med mat, vask av sengetøy og håndklær. Hun forbedret også kloakken, og ventilasjonsanleggene. Hun klarte å få dødstallene ned på kort tid.

Hun var opptatt av soldatenes psykiske helse også - og hun hjalp soldater å skrive brev til familien og, fikk innredet en lesesal der det var aviser og skriveutstyr til dem.

På denne tiden tiden kalte soldatene Florence «The Lady with the Lamp», fordi hun på natten gikk rundt med en parafinlampe for å sjekke på sine pasienter.

Her kan du lese flere kommentarer fra Lily Bandehy

Da Nightingale kom hjem som 36-åring, etter at hun hadde sendt siste soldatene hjem fra feltsykehuset, etablerte hun Florence Nightingales Foundation, der alle inntekter skulle gå til profesjonell sykepleierutdanning.

Men da hun kom hjem ble hun syk med smerter, depresjon og søvnløshet. Hun slet med å glemme de 16.000 døde soldatene, som de ikke hadde god nok sanitet til å hjelpe.

Nightingale skrev flere brev til blant annet journalister og politikere, for å til en reformasjon i sykehussystemet. Hun samlet 830 sider med dokumenter om hvordan kan den britiske sanitetstjenesten burde reformeres. Denne publikasjonen fikk stor innflytelse på både det militære og sivile helsevesenet, og hun satte forskning og profesjonell sykepleierutdanning i fokus.

Hun bidro til økt respekt for sykepleierfaget. Florence var en produktiv kvinne og en allsidig forfatter. Boken hennes fra 1859 «Notes on Nursing: What it is, and What it is not» hadde retningslinjer for hvordan sykepleiere skulle håndtere syke mennesker - og hun skrev om hva konsekvensene av manglende renslighet kunne være.

Da Nightingale døde 90 år gammel i 1910 ble hun begravd ved siden av sine foreldre, etter hennes ønske. Hun var en pioner for sykepleiere verden rundt.

En sykepleier på jobb og fritid

Jeg har jobbet på ulike avdelinger i helsevesenet i 30 år. Sykepleierstudiet er så omfattende at selv etter tre års utdanning kan en sykepleier fortsatt føle seg usikker i det første året med pasienter. Hver pasient er unik. Selv om en pasient kan ha samme diagnose som andre, så kan sykdom variere veldig fra pasient til pasient.

En sykepleier må gi individuell pleie og omsorg til hver pasient. Dette skaper utfordringer. En god sykepleier, uavhengig av hvor man jobber, skal ikke se pasienter som en diagnose eller som et journalnotat.

Sykepleierens jobb er ikke bare å sette injeksjoner, stelle sår eller gi medisiner. jobben består av så vanvittig mye mer. Sykepleieren skal forstå pasientens kropp og sjel. Når sykepleieren er på jobb må de glemme alle sine problemer, og være 100 prosent tilstede, observere, høre og notere.

Les også: Til mine søstre som er redd alderdommen

Man må sjekke om pasienten har fått nok mat, om det er rent i senga, og være man må være obs på vitale tegn. En sykepleier kan ikke snakke med pasienten på dørterskelen. Som sykepleier må man lytte godt, og svare klart og tydelig. Og av og til må man repetere informasjonen fordi en syk pasient ikke får alt med seg eller husker alt, spesielt hvis pasienten er smertepåvirket eller om man er gammel.

Sykepleierjobben er ikke som andres yrker, det er menneskeliv som står på spil. En sykepleier kan ikke glemme noe, kan ikke overse noe og kan ikke la være å høre etter. En sykepleier har mye ansvar, og man må ha en høy dose av samvittighet, samtidig som du er profesjonell hele tiden.

Når døden treffer er det vanskelig å opptre profesjonelt, fordi du på mange måter kjenner den avdøde. Du har snakket med personen, du husker ansiktet, det var «din pasient» og det var du som hadde ansvar. Når døden inntreffer, har du pasienten i hodet mange dager i etterkant. Men du skal gå på jobb neste dag, du skal rett til neste time - og smile, være hyggelig og trygg. Det er tungt.

Dessverre har sykepleiere et stort ansvar, men med dårlig lønn. En av grunnene til dette er fordi det er et typisk kvinneyrke. I dag er det mange menn som søker seg til sykepleierstudiet, men det er fortsatt flertall av kvinner. Lønnen er fortsatt altfor lav for denne ansvarsfulle jobben.

Les mer fra Norsk debatt her

Politikere, banksjefer, skipsredere, fylkesmann og sykehusdirektører har ikke det samme direkte ansvaret som en sykepleier har i hverdagen. Dersom en sykepleier gjør en bitteliten ting feil på jobb, kan det få de verste konsekvenser.

Sykepleiere har den minste lønnen, med det største ansvaret av alle.

Jeg gratulerer alle sykepleiere med dagen i dag. Vær stolt av dere selv, og jobben dere gjør. Vær fagorganisert og ha solidaritet med hverandre.