Gå til sidens hovedinnhold

Sylvi Listhaug blåser liv i «Fatimas» kamp

Én jente som ikke nyter samme frihet som alle andre er én for mye, skriver generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering, mangfold) Dana Manouchehri.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, uttalte dette i forbindelse med at hun gav uttrykk for at barnehijab bør forbys i barneskolen i 2015:

«At små barn skal ha noe behov for å dekke til egen skjønnhet – for ikke å virke attraktive for menn – har jeg ingen forståelse for.»

Nå, seks år senere, med like varme glør og en enda mer aktuell kamp, gjør kommende leder i Fremskrittpartiet, Sylvi Listhaug, seg til målbærer av et nært identisk budskap:

«Det er et plagg som brukes for ikke å tiltrekke seg menn. Når du begynner å gjøre dette med små barn, er det en seksualisering av barn.»

Fra venstresiden av den politiske aksen til høyresiden har det tilsynelatende vært enighet om at barn ikke skal tildekkes.

Men allikevel har politikerne brukt årene på å diskutere formaliteter, rasisme, religionsfrihet og andre unnskyldninger på bekostning av disse jentebarna som utsettes for sosial kontroll, for så å lande på intet.

Les også: Hvordan våger du å sammenlikne hijab og langt hår, Grande?

Fra den gang Tajik uttalte seg, og til i dag har ikke situasjonen blitt bedre for disse jentene, og omfanget har bare økt.

Nå overtar Sylvi Listhaug stafettpinnen men enda bredere støtte fra miljøene som jobber med problematikken og bærer fane på vegne av disse barna. Og det er ikke én dag for sent.

LIM mener barns rettigheter og ikke minst muligheter til å utfolde seg fritt må trumfe foreldrenes tanker om hvordan deres ærbarhet best kan ivaretas. Uavhengig av landbakgrunn, kultur og religion. Frihet er en universell rettighet og skal fortsette å være det.

I vår tiltaksplan for 2021 til 2023 skriver vi følgende, i forbindelse med vår anbefaling om å begrense bruken av barnehijab:

«Hijaben er et av de mest symboltunge plaggene som finnes i norsk offentlighet i dag. Å iføre seg en hijab sender mange signal til samfunnet rundt en, og flere av disse er knyttet mot ærbarhet og seksualitet. Dette er områder som ikke skal være en del av barns hverdag, spesielt ikke svært unge barn. Plagget bidrar også til å hemme bevegelsesfrihet og forvansker deltakelse i lek, idrett og aktiviteter. LIM mener det må settes en aldersgrense som med minstemål tar sikte på å skjerme de yngste barna mot dette.»

En innvending motstanderne av aldersgrense ofte fremmer er at det er vanskelig å måle omfanget, både i mengden brukere og utsatte. Og sett i sammenheng med, for eksempel negativ sosial kontroll, om det er selvvalgt eller ikke.

Like viktig uansett antall

For LIM sitt vedkommende er én jente som ikke nyter samme frihet som alle andre, én for mye.

I LIM diskuterer vi prinsippet og ikke enkeltmennesker. For oss er denne type sosial kontroll akkurat like viktig om det rammer ett barn eller hundre.

Her kan du lese flere kommentarer av Dana Manouchehri

Det kan heller ikke være slik at vi som samfunn kan være bekjent av å gjemme oss bak at vi må ha helt konkrete tall på noe før vi kan kjempe for grunnleggende menneskerettigheter.

Dersom dette hadde dreid seg om barneporno ville ingen ha stilt spørsmål om hvorvidt tiltak er på sin plass, bare fordi man ikke vet om det er 10, 100 eller 1000 barn det dreier seg om.

Hvert eneste barn representerer en unik og verdifull enkeltskjebne, og må forvente at storsamfunnet er seg sitt ansvar bevisst for å gi det samme vern mot overgrep som alle andre.

For ingen er fri før vi alle er fri, som vi i LIM ofte har påpekt.

Når det gjelder kobling mellom hijabbruk og utbredelse av sosial kontroll kan vi derimot si noe med ganske stor klarhet, basert på grundig og nylig forskning. I rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll» som Fafo utarbeidet for IMDi i 2019 redegjør forskerne Jan Horgen Friberg og Mathilde Bjørnset for følgende funn når det gjelder hijabbruk blant barn:

«Blant jenter er muslimer langt mer utsatt for foreldrerestriksjoner. Betydningen av religion for muslimske jenter understrekes av at muslimske jenter som bruker hijab, i langt større grad rapporterer om foreldrerestriksjoner enn muslimske jenter som ikke bruker hijab.»

Her synliggjøres en klar og tydelig sammenheng mellom hijabbruk på barn, og graden av begrensinger for utfoldelse foreldrene setter for jentene.

Mens dette ikke er ensbetydende med at alle jenter som går med hijab gjør det som et resultat av tvang eller press eller er ofre for sosial kontroll, viser det at mange nok gjør det til at dette plagget ikke kan behandles som et hvilket som helst tilfeldig tøystykke.

Les mer fra Norsk debatt her

LIM mener det viktigste er å skjerme de barna som blir påført hijaben mot sin vilje i årene hvor de er for unge til å fullt ut forstå kompleksiteten forbundet med det symboltunge plagget.

For de som av egen fri vilje vil velge å ikle seg det vil de stå fullstendig fritt til å gjøre det når de blir eldre, hvor de også har det nødvendige registeret til å ta alle moment forbundet med å bære hijab med i betraktning.

Nå som Fremskrittspartiet har levert inn et helt konkret representantforslag til komitebehandling blir det spennende å se om «Fatima» sine rettigheter trumfer politiske dragkamper og kjepphester.

Eller om hun og hennes rettigheter nok en gang blir plassert i skuffen, til enda en ildsjel våger å blåse støv av «Fatimas» kamp.

Reklame

8 superkupp på kjøkkenutstyr

Kommentarer til denne saken