Gå til sidens hovedinnhold

Symbolplagg hjelper ikke på vitenskapelige meritter

Mangfold trumfer det meste, selv sunn fornuft ser ut til å forsvinne som dugg for solen. I jakten på bedre mangfold bør man stille seg noen viktige spørsmål.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er få ting i vår tid som kan måle seg med begrepet mangfold. Mangfoldets underverk blir kunngjort av media og hyllet i akademia. Men nå ser det ut til at akademia går fra å verdsette meritter - til å verdsette symbolplagg.

Den siste i rekken av akademikere til å hylle mangfold er rektor ved OsloMet, og leder for Kif-komiteen (komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskning), Curt Rice. Hans hyllest kommer i form av en bekymring. Bekymringen grunner i utviklingen ved den institusjonen han leder; OsloMet.

Les også: Omstridt rasismekurs får millioner i statsstøtte: – Snakker ned mørke

Han er bekymret for fraværet av hjabkledde kvinner blant sine ansatte.

I en kommentar til Khrono ser det ut til at rektor ved OsloMet måler andelen muslimske ansatte, og mangfoldet ved utdanningsinstitusjonen, basert på antall hijabkledde kvinner han ser på campus.

For han er andelen kvinner med hijab viktig, fordi mange kvinner i Oslo bærer hijab. Men om hijaben i seg selv bidrar til å gjøre dem kvalifisert til en stilling innen forskning og akademia kommer ikke like klart fram.

Les mer: Mads Hansen raser etter at konduktøren ble hengt ut som rasist: – Håper de mister all troverdighet

Hvorvidt en speiling av Oslos befolkning vil bidra til bedre forskningsresultater vites ikke, men å speile byens befolkning er viktig. Som om en speiling av befolkningen vil bidra til bedre kreftforskning, utvikling av arbeidsplasser vi kommer til å trenge etter olja, eller om dette vil medføre at flere kommer seg ut i jobb.

Det vanligste argumentet er at større mangfold bidrar til forbedringer i alle ledd. Resultatene blir bedre. Men det er ingen som klarer å forklare hvordan et land som Japan, som er nokså monokulturelt, klarer å ha betydelig bedre resultater enn et land som India som er uendelig mangfoldig.

Les mer: Asle Toje hudfletter akademia: – Noe så dumt kan kun tenkes ut på et universitet

Videre er det nært sagt umulig å etterspørre empirisk bevis om det virkelig er slik at etnisk og religiøst mangfold har bidratt til å forbedre organisasjoner.

I dagens Norge er man automatisk rasist, om ikke verre.

Her kan du lese flere innlegg av Mahmoud Farahmand.

De undersøkelser som er gjennomført i vestlige land hvor det fremkommer at mangfold har en positiv innvirkning på organisasjoner, har i stor grad konkludert med at det skal mer til enn hudfarge, religion eller etnisitet for å oppnå kvalitetsmessig bedre resultater.

Det som derimot bidrar til bedre resultater er et mangfold av erfaringer og kompetanse. Altså en mangfoldig gruppe bestående av mennesker med riktige, og ulike, kvalifikasjoner.

Les også: Debattredaktør sier opp etter å ha blitt kalt for nazist og rasist av aviskolleger

I disse dager er det lett å få støtte for å kjempe for mangfold, helt uavhengig om at det mangfoldet man kjemper for i utgangspunktet faktisk fremmer enfold. Mangfold i hudfarge og religion er helt verdiløst om ideene og tankene er de samme.

Man kan spørre seg hvor mange forskere som blir ansatt ved OsloMet med et konservativt og realpolitisk verdenssyn, eller om det mangfoldet institusjonen søker å fremme har bidratt til å skape større forståelse i andre land hvor slike prosjekter har blitt prøvd.