Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Den norske delegasjonen reiser til klimatoppmøtet med bagasjen full av krav om hvordan verden skal kutte klimagassutslipp. Men Norge vil ikke slippe unna med vårt eget overforbruk.
Klimatoppmøtet COP27 er i gang. Verdens statsledere er samlet i Egypt for å bli enige om hvordan utslippene skal kuttes nok til at de aller mest alvorlige klimaendringene aldri skjer.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
De vil aldri komme til enighet, hvis ikke land som Norge erkjenner vårt eget overforbruk og kravet om klimarettferdighet.
Paradokset er skrikende: Rike land som har høyest forbruk står for de største utslippene. Fattige land bidrar minst til klimaendringene, men rammes hardest av konsekvensene.
Norge har pallplass i overforbruk globalt, men det er ikke synlig i klimastatistikken. Mange av varene vi forbruker er nemlig importert, og produksjonsutslippene skrives til andre land.
Forbruk og produksjon er to sider av samme sak. Slik klimamålene ser ut i dag, må folk og myndigheter i det globale sør stå til eneansvar for utslippene som skapes ved produksjon av varer - til oss. Dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet, må utslippene fra forbruket vårt reduseres til omtrent tre tonn CO2 per person mot 2030 - mot dagens 11 tonn CO2 per gjennomsnittsnordmann.
Skal vi lykkes med både klimamålene våre og de globale bærekraftmålene er vi avhengig av et mer rettferdig fordelt forbruksnivå globalt. Nå står verdens ti prosent rikeste mennesker for over halvparten av de totale klimagassutslippene fra forbruk.
De aller fleste av oss her i Norge er inkludert i disse ti prosentene som bidrar til å drive opp klimagassutslipp. Vårt forbruk - med tilhørende utslipp - skal med andre ord drastisk ned, mens mange millioner mennesker skal øke sitt forbruk.
Norge og de andre nordiske landene har gjennom samarbeidet i Nordisk Ministerråd tatt på seg oppgaven med å kutte utslippene fra forbruket vårt, men mangler verktøyene, målene og ikke minst virkemidlene for at kuttene faktisk skal skje.
Nå må Norge ta steget videre og få verktøykassa på plass. På den måten kan vi vise verden at vi mener alvor, og håp om at vi kan lykkes med klimaomstillingen.