(Nordnorsk debatt)

Du leste rett. Jeg er lei av å ikke bli hørt. Lei av at ingen tar ansvar og lei av bortforklaringer i alle ledd. Helt fra læreren og opp til deg som statsråd.

Jeg er lei av å høre at det ikke finnes nok ressurser i skolen og at det ikke finnes penger til det som trengs slik at de barna som trenger det aller mest får den hjelpen de trenger. Dette er ditt ansvar. Det er ditt departement.

Jeg er klar over at det er kommunene som er skoleeier. Du tenker nok jeg burde adressert dette innlegget til ordfører og administrasjonssjef. Det er nytteløst når kommunekassen er tom. Det er ikke penger! Da må du som statsråd ta ansvar. Du sitter i en regjering som bevist sulteforer kommunene. Det ansvaret hviler på deg sammen med dine kollegaer.

Les også: Unødvendig å avlyse eksamen - kan vi snakke om god undervisning i stedet?

Fagfornyelsen er et bra eksempel. Vedtatt gjennomført uten at kommunene har penger til dette. På lik linje med at en ikke setter inn vikarer ved sykdom, fordi det er ingen som kan være den to-lærer-ressursen den dagen fordi det finnes ikke flere lærere på skolen.

Vi kan være enige om at det er mye som er bra i skolen. Det er mange dedikerte mennesker som går på jobb hver eneste dag for at våre barn i dette landet skal få undervisning. Det må det aldri være noen tvil om!

Jeg er mamma til tre gutter som alle går i grunnskolen. Jeg har fulgt skolen tett i mange år nå. I flere av landets kommuner, siden vi har flyttet på oss opp gjennom årene.

Historien er den samme. Det er mangel på ressurser. Enda vanskeligere ble det når pandemien traff oss for fult. Jeg er dypt bekymret for de hullene som ungene har fått i undervisningen det siste året.

Jeg har hørt på pressekonferansene dine om hvordan en skal ta vare på de sårbare barna under pandemien. De skal få et tilbud. Skolene må legge til rette og det må planlegges gode undervisningsopplegg for barna som skal være på skolen. Jeg opplever at det er langt mellom statsrådens ord og det som er realiteten. Jeg har selv måtte etterlyse disse tilbudene flere ganger.

Les også: Høie med gladmelding til enkeltgruppe: - Lov å klemme igjen

Nå er vi på nytt i en situasjon hvor skolen har sendt elever og lærere hjem på grunn av koronasmitte. Når staben også er hjemme. Hvem er det da som skal ta seg av de sårbare ungene? Hvordan kvalitet skal det være på det tilbudet som gis? Det kan ikke være slik at tilbudet er ment som en oppbevaring. Det må være et pedagogisk innhold i det tilbudet som gis til elevene. De har krav på å få skolehverdagen sin tilpasset ut fra sin individuelle situasjon også under en pandemi.

For mange av de sårbare barna så startet utfordringene lenge før pandemien traff landet for fult. Allerede da var tilbudene deres mangelfull flere steder. Pandemien har bare forsterket dette.

Når jeg så snakker om sårbare barn er det alle dem som ikke klarer å følge like bra med på den ordinære undervisningen av ulike årsaker. Det kan være adferdsproblematikk, lese og skrivevansker, barn som lever i hjem med vold og rusmisbruk, psykiske lidelser med mer.

Det kan ikke være slik at disse barna er de som oftest får det dårligste tilbudet og hjelp i sin skolehverdag.

Jeg har i løpet av ni år med egne barn i skolen opplev på nært hold at det er det som er realitetene. Disse barna blir ofte overlatt til assistenter som er ufaglært, til barne og ungdomsarbeideren, miljøarbeideren eller andre. Min erfaring er at barn med sammensatte vansker ofte blir overlatt til personale i skolen med lite kunnskap om hva som må til for å hjelpe disse sårbare barna. Dette er ikke et forsøk på å sette yrkesgruppene i skolen opp mot hverandre. Vi trenger dem alle som en. De har en viktig rolle. Det er systemet rundt som er problemet.

Les mer fra Norsk Debatt her

Jeg skjønner hvorfor det er slik. Det handler om kostnader. Sånn kan vi ikke ha det i dette landet. Utdanning av våre unger koster penger. Punktum. Da må vi ta den kostanden. Det kan ikke være slik at postadressen din er avgjørende for hvordan tilbud ungene får på skolen. Om en bor i en rik eller fattig kommune.

Jeg er selv mamma til et barn med spesielle utfordringer i skolen. For oss har det vært en konstant kamp for at han skal få det så bra som mulig på skolen. Vi er ikke de eneste. Dette burde vært unødvendig. Det gjør meg rasende!

Så derfor mener jeg du burde ta ansvar for det som foregår. Slutt å fei problemene under teppet. Det må etterstrebes politisk vilje til å sørge for at skolene har de ressursene dem trenger. Det kan ikke være et mål om å drifte norsk skole på billigst mulig måte!

Det er ikke kunnskapsnasjonen Norge verdig!