Gå til sidens hovedinnhold

Ta applausen, Ståle - den er din!

Ståle Solbakken har løftet fram mentaliteten i det norske laget, og gjort den til en ferdighet. Det er hans verk, ingen andres.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

DU VINNER SAMMEN og du taper sammen. Som lag. Sånn er det bare, hver eneste gang. Fotball er lagspill og ingen klarer seg alene.

Selv Erling Braut Haaland trenger folk rundt seg.

Kristian Thorstvedts pasning til 2-0 mot Gibraltar er det beste eksempelet på det.

LARS LAGERBÄCKS SISTE kamp med Norge var Nord-Irland på Ullevaal i oktober 2020 (1-0). Sammenlikner du den landslagstroppen med Ståle Solbakkens utvalgte til denne samlinga, er elleve spillere borte. Tre mann skyldes skader/sjukdom, en har gitt seg på landslaget, men mest handler det om valg og krav til det du må ha med deg til bordet i et konkurransedyktig landslag.

Les også: Litt Drillo-fotball og en Haaland-pasning er motorveien til VM

Ståle Solbakken fikk ikke så mye fotball ut av juni-tiltaket i Spania, men han lærte folk å kjenne.

Resultatet av det er troppen som den siste uka har tatt sju av ni poeng.

DU MÅ GLEFSE litt i denne bransjen, og ikke bare etter motstanderne. Fotball på dette nivået er ingen søndagsskole. Snille gutter får ikke stjerner i boka, de taper gjerne viktige fotballkamper. Lagkameraten din må vite at du stiller like store krav til deg selv, som du gjør til han.

Det er derfor bevisstgjøringen av den mentale biten – rundt hva som kreves, også utenfor banen - er så viktig.

Det forrige regimet snakket om labradorer, men det ble gjerne med praten.

Dagens landslagsledelse gjør alt de kan for å få spillerne til å flekke tenner.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

STÅLE SOLBAKKEN ØNSKER ikke å snakke ned det som var før hans tid. Det hørte du i intervjuet med TV2 etter kampen mot Gibraltar. Da den mentale biten ble gjort til en faktor i gjenreisingen av Norge gjorde han alt han kunne for å unngå et da og nå.

Det trenger han heller ikke, forandringen ligger i dagen.

Spesielt hvordan treneren oppfører seg, agerer og kommuniserer er for alle å se.

Det var mye snakk om framgang under Lagerbäck, men vi sto for det meste stille.

Da det virkelig gjaldt var vi ikke i nærheten.

VI HAR ENNÅ ikke slått et lag som er foran oss på FIFA-rankingen, det må i rettferdighetens navn sies. Forskjellen på da og nå er at vi gjennom den siste uka har framstått som et lag som er i stand til å slå en bedre rangert motstander. Norge er blitt et mer dynamisk fotballag, der villigheten til å bruke de verktøyene som kreves er en av suksessfaktorene.

Les flere kommentarer fra MortenP

Før Ståle Solbakken spilte vi stort sett Lars Lagerbäcks 4-4-2, med tilhørende defensive spesifikasjoner og noen formasjonsmessige unntak de gangene vi virkelig gikk oss fast.

Med Ståle Solbakken ved roret har vi de tre siste kampene brukt fire ulike formasjoner.

DET ER IKKE noe poeng å rippe opp i gammelt gruff, men konflikten etter playoff-tapet mot Serbia i fjor høst – da Alexander Sørloth reiste seg og kritiserte Lars Lagerbäck for valgene rundt gjennomføringen av kampen – kan nå leses i et annet lys. Det Sørloth etterlyste, er det du ser under Ståle Solbakken. Lagledelse hands on.

Les mer fra Norsk debatt

Vi ble til slutt litt for sidrompa under den 73 år gamle svensken, det gikk mest i den gamle tralten, og i tillegg var han knapt i Norge.

Ståle Solbakken er på hele tida.

I tillegg tar han Eliteserien og norsk fotball på alvor.

I kjølvannet av det er noe nytt i ferd med å bygges.

Selv om det fortsatt er veldig langt til sluttspill, så liker vi det vi ser.

Kommentarer til denne saken