(Fredriksstad Blad)

Tenk deg at du setter deg i tidsmaskinen med alt du vet om hvordan koronapandemien har påvirket enkeltpersoner og samfunnslivet i Norge de siste 11 månedene, og reiser tilbake til 12. mars 2020. Der blir du umiddelbart invitert inn i det avgjørende møtet i nasjonens kriseledelse, og får sitte øverst ved bordet. Du har tross alt masse kunnskap om det som ingen andre i rommet vet noe om.

Her kan du lese flere innlegg fra Norsk debatt.

Tenk deg at statsministeren snur seg mot deg og spør:

«Hva skal vi gjøre? Vi har et klassisk dilemma foran oss, altså et valg mellom to onder.

Løsning A: Vi setter inn de tiltakene som fagmiljøene og vi politikere mener er nødvendige for å slå ned koronautbruddet i Norge mest mulig. Så letter vi på tiltakene om og når smitten synker til et mye lavere nivå. Så forventer vi en andre bølge som gjør at det må settes inn tiltak igjen, og deretter strammer vi inn og slipper opp på tiltak lokalt, regionalt og nasjonalt - uke for uke - helt til vi har fått vaksinert store deler av befolkningen og kan leve som normalt igjen om ett, to eller tre år.

Løsning B: Vi stenger ned Norge fullstendig, innfører portforbud, lukker alt annet enn det som er helt nødvendig for å holde de viktigste samfunnsfunksjonene i gang, og stenger grensen hermetisk. Slik må vi trolig ha det i en til to måneder, i verste fall helt til 17. mai 2020. Når vi har hatt null smittetilfeller i noen uker kan vi åpne alt, bortsett fra grensene, og leve mer eller mindre som vanlig, men bare i Norge. Først når resten av verden er så godt som kvitt viruset, kan vi åpne grensene igjen.»

Nå ser hele kriseledelsen i din retning, og venter på svaret. Husk å tenke nøye på alle overskuelige fordeler og ulemper med begge modellene. Og når du har bestemt deg, så svar her: