(Fredriksstad Blad): Slik gjør vi det i landet med Europas nest høyeste matvarepriser, kun slått av Sveits (du vet, dit alle rikingene flytter).

NB! Om du vil se en alternativ rangering for hvor store innhogg i lommeboka mat og drikke faktisk gjør hos innbyggerne i det enkelte land, rykk rett til siste avsnitt.

De siste månedene har den ene dagligvare-nyheten mer besynderlig enn den andre poppet opp i nyhetsbildet. Ja, selv en landbruksminister fra Senterpartiet må klø seg i hodet og erkjenne at «det vanskelig lar seg forklare» hvorfor smørprisene i norske butikker i fjor økte med 24 prosent, samtidig som butikkenes innkjøpspris kun økte med ni prosent.

Statsråden kunne gjerne tatt et sveip innom det faktum at bøndenes eget selskap Nortura de siste månedene har havnet i flere ekstraordinære kniper. Situasjonen er nemlig den at det slaktes og verpes for mye.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Slik burde jo, basert på grunnleggende prinsipper for tilbud og etterspørsel, vært godt nytt for dagligvarekundene. Men nei. I stedet for å sende varene ut i butikkene, har tonnevis med egg gått til grisefor og kjøtt tilsvarende 20 millioner taco-middager blitt plassert på fryselager.

Det skjer samtidig med at pakka med 400 gram karbonadedeig til fredagskosen fra 1. februar kan knocke 80 kroner!

For vanlige folk kan det være vanskelig å forstå hvordan dette henger på greip. Forklaringen er at matvareprodusentene forholder seg til den omvendte logikk av forbrukerne. For høy produksjon er rett og slett ikke bra i en tid hvor man ønsker å øke prisene.

For å redusere overskuddet – eller bedre balansen i markedet som Nortura velger å kalle det – holdes derfor egg og kjøtt unna dagligvarehyllene.

Og her er det åpenbart kun fantasien som setter grenser. Flere medier har den senere tid fortalt hvordan eggprodusenter har fått ekstra tilskudd for å holde produksjonen nede.

Bøndene får 115 kroner per høne som ikke verper egg i minimum 12 måneder, ifølge Ole Nikolay Skulberg, direktør for totalmarked kjøtt og egg i Nortura.

Og om vi et øyeblikk hever nesetippen over debatten om sterkt økende dagligvarepriser (som bevare meg vell er viktig nok i seg selv), er det et større perspektiv her som virkelig skurrer. Hvor er respekten for mat når den dumpes eller går til dyrefor i stedet for å komme forbrukerne til gode?

– Dette er et planstatsregulert administrativt system à la gamle Sovjetunionen I sentraldirigerte markeder bestemmer man seg for priser og kvantumet man skal selge, slik man så i den tidligere kommuniststaten, lyder økonomiprofessor Ivar Gaaslands knallharde dom.

Han viser til tilsvarende eksempler de siste årene hvor norsk sauekjøtt har blitt solgt til spotpris i fattige land og brukt som minkfôr, samt at eksporten av Jarlsberg har handlet om at det var for mye melk i markedet.

Det har sin pris å hegne om egenprodusert mat i et av verdens dyreste land. Bøndene må forholde seg til prisnivået i Norge på samme vis som sykepleieren, læreren og elektrikeren, og skal selvsagt ha til livets opphold.

Men mer eller mindre kreative forsøk på å holde mat unna markedet for å bedre balansen i markedet, tjener definitivt ikke til noen hensikt. Det fremstår faktisk ganske provoserende. Så vær vennlig: Slutt med dette!

11,5 prosent prisøkning i norske dagligvarebutikker det siste året, er lite lystig for forbrukerne. Og det er i grunn bare å stålsette seg for det som fortsatt ikke har kommet. 1. februar er det varslet en runde med saftige påslag. – Prisøkningene blir nok veldig høye, mer enn antyder Geir Egil Roksvåg i kjøttforedlingsbedriften Nordfjord.

Det er et villnis av årsakssammenhenger som leder frem til stadig mer galopperende matvarepriser i norske butikker. Tilnærmet kjedemonopol og krig i Europa er to av dem, og man skal derfor være svært forsiktig med å plassere ansvaret hos bøndene alene.

Les også: Venstresidens nye slagord kan være: «Alle på trygd, er jobb nummer én»

Så det er kanskje ikke rart at landbruksminister Borch og næringsminister Jan Christian Vestre for få dager siden varslet en såkalt «marginundersøkelse» for å se hva som faktisk skjer med prisene i de forskjellige leddene frem til forbruker. Det er bare å ønske lykke til i jakten på svarene som kan gjøre oss alle litt klokere.

Og en fattig (?) trøst er det kanskje å vite at selv om kun Sveits slår oss på dagligvarepriser, så bruker norske husholdninger en relativt begrenset andel av sine inntekter på mat og alkoholfri drikke. «Kun» 12 prosent av samlet konsum gikk til disse varene i 2021, viser en europeisk kjøpekraftundersøkelse.

Det er langt mindre enn i flere andre europeiske land, og helt på linje med for eksempel det forjettede grensehandel-land Sverige. Det kan jo også være verdt å ofre en tanke.