Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Men det er mange gode ting nå:
Vaksinen virker, denne uken er det rekordleveranser til Oslo, og folk i denne byen er – heldigvis- i liten grad vaksinemotstandere.
Hurra!
Les også: Grisete bønder er ikke bare grisens problem
Og – det har alt å si:
I ett år og tre måneder klarte ungdommen (17) i huset å unngå å bli smittet. En enorm tapperhet og disiplin var vist. Et ukjent antall tester og karantener og Fandens oldemor hadde passert.
Men for nøyaktig en uke siden snudde altså lykken.
Mandag morgen våknet hun opp med feber og følte seg i elendig form. Fredagen før, altså to døgn tidligere, hadde hun nok en gang testet negativt. Ingen av oss trodde at det var Covid 19. Vi fryktet kyssesyke.
En venninne hadde vært på bussen til russen på Blindern Videregående skole. Mer skulle ikke til. Klokken 14 tirsdag ble det klart at denne venninnen var smittet. Senere samme kveld ble det klart at vår datter var i samme situasjon. I tur og orden ble en lang rekke venninner smittet.
I nyhetsbildet var smitteutbruddet på Oslo vest på topp.
Smittesporingskontoret begynte å ringe. Datterens klasse satt i karantene. Det samme med den eldre søsteren.
Men hvis dette hadde skjedd noen uker tidligere, ville situasjonen vært annerledes.
Da var hverken moren hennes eller jeg vaksinerte for andre gang.
Les også: Slik kan vi ikkje ha det, Bent Høie!
Jeg fikk min andre vaksinedose den 27. mai. Datterens smitte ble fastslått fem dager senere. Grensen for å slippe karantene går ved sju dager. Jeg gikk i karantene tirsdag kveld, men den negative testen to dager senere gjorde meg til en fri mann igjen. Min bedre halvdel hadde tatt vaksine nummer to en uke før meg, og behøvde ikke engang teste seg.
Hvis jeg ikke hadde bodd i Gamle Oslo, ville en mann som snart runder 54, ikke ha vært dobbelt vaksinert.
Da hadde mye stilt seg annerledes.
Jeg var på jobb her i avisen på tirsdag. Kolleger ville havnet rett i karantene. Familie og venner en masse hadde fått hverdagen sin kastet om på, de fleste av dem ikke for første gang.
De kalde fakta om «russeutbruddet» nå: 350 smittede og 2600 nærkontakter.
I teorien kan du jo, viser forskning, bli smittet selv om du er dobbelt vaksinert, men det hører til sjeldenhetene.
Jeg fikk en monumental følelse av frihet da det negative testsvaret forelå.
– Det var den pandemien, tenkte jeg i mitt stille (noe overlege Preben Aavitsland også må ha tenkt i helgen, uten å greie å holde kjeft, da).
Men seriøst: Det var første gang på svært, svært lang tid jeg tenkte at nå har den store endringen kommet, nå ser vi slutten og det er på ekte. Og tanken på at selv om man ble direkte rammet av det største utbruddet som har vært på lenge, så fikk det svært begrenset virkning, for meg, men særlig for kolleger, familie og venner.
Vi har jo visst det hele tiden – at den eneste veien ut pandemien skjer via vaksinen – men det var ganske deilig å kjenne at det faktisk er sånn på kroppen: Vaksinen virker, og den har virkelig noe å si for oss alle.
Totalt får byen 56.150 doser denne uka. Det er ny rekord.
Av de 56.150 dosene er 40.698 førstedoser, og 15.458 dose nummer to. Dette er langt flere doser enn Oslo har fått de foregående ukene, og i tråd med regjeringens plan om geografisk skjevfordeling, som begynner denne uka.
Ifølge tall fra Helseetaten i Oslo er 152.706 i kommunen fullvaksinert, mens ytterligere 99.219 personer har fått første vaksinedose.
Alle bydelene i Oslo vaksinerer nå vaksinegruppe 8 og 9. Gruppe 8 er personer mellom 45–54 år, mens gruppe 9 er personer mellom 55 og 64 år.
Dette er rett og slett strålende nyheter.
Ifølge Helseetaten i Oslo har 317.000 personer i Oslo svart på registreringsskjemaet.
Det gledelige er at 97 prosent har svart at de ønsker å ta vaksinen.
Det vil jeg tro plasserer Oslo helt i verdenstoppen i manglende vaksinemotstand. Dette er det grunn til å være stolt over.
Kun snaue to prosent – som riktignok er to prosent for mye – sier nei til å ta vaksinen, mens én prosent har bedt om å få utsatt den.
Derfor: Takk Herren for vaksinen!