Gå til sidens hovedinnhold

Tenk på Gydas fremtid, Røste!

Skiforbundet i Sverige og Norge burde være blant de beste arbeidsplassene man kunne sett for seg.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Men, dessverre virker det som om makt og prestisje har blitt regelen, og ikke unntaket i hovedkvarterene i Oslo og Falun. Denne utviklingen er dypt urovekkende.

Forrige helg leste jeg mye om Gyda Westvold Hansen (19) fra IL Nansen i Dalsbygda. Den første kvinnelige verdensmesteren i kombinert. Westvold Hansen fikk fem strake seiere i Grand Prix-serien i Tyskland og Østerrike.

«En fantastisk presentasjon!» eksklamerte sportssjef for kombinert, Ivar Stuan.

Jeg er helt enig.

Westvold Hansen imponerer. Hun er fantastisk, og allerede et forbilde.

Hun er også en viktig del av skiforbundet sin framtid, og burde kanskje inviteres inn på kontoret på Ullevål i Oslo, for å dele litt glede, energi og vilje. Samtidig som hun også burde få muligheten til å dele sine synspunkter om for eksempel likestillingen i kombinert og hopp.

Les også: Kombinert: Gyda Westvold Hansen sikret Grand Prix-tittelen

Mobbing

For skiforbundet imponerer ikke nå. I en intern medarbeiderundersøkelse svarte hver femte ansatt at de hadde sett en kollega bli mobbet - bare det siste halvåret. 11, 3 prosent svarer også at de selv har opplevd å ha blitt mobbet i den samme perioden.

Det er rimelig ille i et forbund i medvind, som på mange måter velter seg i framgang.

Arbeidsgleden burde jo knapt kjenne sine grenser etter VM i Oberstdorf, hvor Norge overlegent vant medaljeligaen og tok 13 gull, 11 sølv og sju bronse. Totalt 31 medaljer - mot Sverige og Østerrikets sju.

Men, det holder ikke med framgang. Det gjør vondt å lese om mobbing og et dårlig psykososialt miljø.

Pinlig av voksne mennesker

Samtidig går en åpen, intern konflikt i forbundet, med hopplandslagets sportssjef Clas Brede Bråthen. Begge partene nekter å kompromisse.

Bråthens framtid i forbundet kan muligens bli avgjort i retten.

Det er pinlig at voksne mennesker, som er i lederstillinger i idretten, ikke klarer å løse uenigheter internt. At makten og prestisjen skal sitte så langt inne. På dette feltet utmerker skiforbundet seg.

Idretten vil jo gjerne være et forbilde. Både innen lederskap, inkludering, kameratskap og samhold. Idretten er jo kjent, fra gammelt av, å være oppfostrende.

Ja, hallo!

Den følelsen tror jeg at det er få som opplever i dag.

Lederne i Norge og Sverige er, etter min mening, mest opptatt av å redde sine egne skinn, enn å reagere med sunn fornuft. Noe som hadde vært det beste for alle.

Skiforbundet er jo foreningene og distriktenes institusjon. Sunne vurderinger skal kunne få råde - helt uten egeninteresser.

I Sverige driver forbundet med rekruttering av en ny langsrennsjef, etter at Daniel Fåhraeus gikk av etter ett år i stillingen. Da hadde han fått nok.

Grunnen: Han hadde et ulikt syn på lederskap enn forbundsdirektøren.

Her kan du lese flere kommentarer fra Torbjörn Nordvall

Tilbake til start

På to år har to langsrennssjefer, to landslagsjefer og en smøresjef fått sparken eller selv sagt opp jobben i langrennsavdelingen.

Forbundsdirektøren har i samtlige tilfeller vært innblandet i den, for Ski-Sveriges del, negative sjefskarusellen. Men styret, med President Karin Mattsson i spissen, har ennå ikke grepet inn for å ta Ola Strömberg i nakkeskinnet. Makten beskytter hverandre. Prestisjen overvinner alt, og det går på bekostning av det sportslige.

Sjefssirkuset i Falun har fått personalet på «gølvet» til å vingle mellom hopp og fortvil.

Nå har langrenn, i prinsippet, rykket tilbake til start.

Den nye langrennssjefen skal inn i organisasjonen og må samarbeide med forbundsdirektøren. Han som alltid virker som at han får styrets støtte.

Det kan bli tøft.

Les mer fra Norsk debatt her

Lederskapet og lagånden i det norske, så vel som det svenske skiforbundet, må bli bedre. Og det fort. Helst kombinert med likestilling og gjensidig respekt for hverandre.

Når sponsorene begynner å slå alarm og utrykke misnøye har det gått for langt.

Det har det gjort i Norge. Og det kan snart skje i Sverige.

Ta ansvar, dere som er sjefer i Norge og Sverige. Tenk på Gyda Westvold Hansens framtid, skipresident Erik Røste, og generalsekeretær Ingvild Bretten Berg.

Tenk på Linn Svahns og Frida Karlssons framtid, forbundsdirektør Ola Strömberg og forbundspresident Karin Mattsson.

Det er dere som setter standarden.

Kommentarer til denne saken